Tilsyn og oppfølging av ulovligheter jf. plan- og bygningsloven
|
Kommunene er pålagt å føre tilsyn med at regelverket overholdes i kommunene og skal føre tilsyn i et slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl) § 25-1. Tilsyn er en oppgave som inngår i kommunenes forvaltning av byggesaksreglene. Skal plan- og bygningsloven fungere etter intensjonen, må kommunene føre tilsyn med etterlevelse av regelverket slik at byggverk oppnår ønsket kvalitet.
Bestemmelsene om ansvarsrett overlater et omfattende ansvar til aktørene i byggesaken. Ansvaret for oppfyllelse av det offentlige regelverket er lagt på de enkelte foretak med reell mulighet til å påse at feil ikke oppstår. Godkjenning for ansvarsrett er i stor grad basert på tillit ved at oppfyllelse av krav til foretakenes faglige kvalifikasjoner og styringssystem i utgangspunktet egenerklæres. Hvor det avdekkes feil tidlig i byggeprosessen, vil tilsynet dessuten virke ressursbesparende for prosjektet. Tilsyn i tidlig fase vil kunne forhindre at prosjekteringsfeil får ringvirkninger til andre deler av byggeprosjektet med de økonomiske konsekvenser dette innebærer. Sett i en større sammenheng vil utstrakt tilsynsvirksomhet kunne bidra til å redusere de samfunnsmessige kostnadene som følger av byggfeil. Regelmessige tilsyn vil også kunne bidra til økt seriøsitet i bransjen og øke tilliten til ansvarsrettssystemet. Det vil også kunne bidra til dialog mellom kommune og foretak.
2. Planlegging av tilsyn
Myndigheten til å fatte avgjørelser med hjemmel i plan- og bygningsloven kan kun delegeres eller settes bort til interkommunalt samarbeid i tråd med kommuneloven. Pålegg og vedtak etter plan- og bygningslovgivningen kan bare fattes av kommunen som bygningsmyndighet eller vertskommunen der det foreligger formelt interkommunalt samarbeid. For øvrig vil ekstern aktør, sakkyndig bistand, annen interkommunal tilsynsenhet eller lignende etter gjennomført tilsyn bare kunne fungere som rådgiver og gi kommunen anbefalinger med hensyn til reaksjoner. Settes tilsynet bort på uformelt grunnlag, må kommunen aktivt følge opp tilsynsenheten. Kommunen vil her ha det forvaltningsmessige ansvaret for at tilsynet blir gjennomført på en forsvarlig måte og innenfor lovens rammer. Finner kommunen at tilsyn vil være aktuelt, kan det også opplyses i tillatelsen. Ved totrinnsbehandling kan det opplyses allerede i vedtak om rammetillatelse. Kommunen binder seg ikke til å avholde tilsyn selv om dette er nevnt i tillatelsen. Det er heller ingen forutsetning for tilsyn at det er nevnt tidlig i saken. Gjennomføringsplanen gir en oversikt over gjennomføringen av tiltaket og vil være et godt utgangspunkt for planlegging av tilsyn. Tilsyn med tiltaket og de ansvarlige foretakene kan gjennomføres på alle stadier i byggesaken, jf. pbl. § 25-2, annet ledd. Kommunen kan også iverksette tilsyn inntil fem år etter at ferdigattest er gitt. Etter dette tidspunkt kan et eventuelt tilsyn iverksettes etter pbl. § 31-7 Tilsyn med eksisterende byggverk og arealer.
Hvor det avdekkes vesentlige forhold i strid med bestemmelser og tillatelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven, kan kommunen gi pålegg til ansvarlige foretak inntil fem år etter at ferdigattest er gitt, jf. pbl. § 23-3, annet ledd. Denne regelen korresponderer med SAK10 § 12-6, annet ledd som sier at ansvarlige foretak skal oppbevare dokumentasjon om tiltaket i 5 år etter ferdigattest. Etter pbl. § 31-3 har eier plikt til å sørge for at byggverk og installasjoner som omfattes av plan- og bygningsloven er i slik stand at det ikke oppstår fare for skade på eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø. Eiers plikter omfatter også at byggverk ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Kommunen kan føre tilsyn med at eiers plikter overholdes. Bestemmelsen etablerer ikke noen generell plikt til vedlikehold ut over det som er nødvendig for å hindre slik fare eller ulempe m.v. som bestemmelsen nevner. Vedlikeholdsplikten gjelder tiltakets enkelte deler så vel utvendig som innvendig. Vedlikeholdsplikten etter § 31-3 gjelder også byggverk som er eldre enn loven. Det følger av pbl. § 31-7 at kommunen kan føre tilsyn med eksisterende byggverk. Bestemmelsen må sees i sammenheng med pbl. kapittel 25 om tilsyn. Tilsyn kan likevel bare føres der det er grunn til å anta at det foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold som kan medføre fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø. Kommunen kan også føre tilsyn der den vurderer pålegg etter pbl. § 31-3 eller § 31-4. Det bør ikke stilles for strenge krav for å iverksette tilsyn. Det må være tilstrekkelig at det etter kommunens skjønn er en reell mulighet for at det kan være aktuelt med pålegg. Bestemmelsen kan imidlertid ikke brukes slik at kommunen kan få adgang til alle byggverk for å undersøke tilstanden. Plan- og bygningsmyndighetene kan gi pålegg om dokumentasjon, utbedring og riving m.v., jf. pbl. §§ 31-4 og 31-5. Det betyr ikke at kommunen pålegges en absolutt handlingsplikt. Kommunen kan gjennom tilsynsplikten følge med i de aktuelle forhold og vurdere om det er grunnlag for å gripe inn. Kommunen må således vurdere forhold den selv blir klar over eller blir gjort oppmerksom på.
De færreste kommuner har anledning til å følge opp samtlige byggetiltak gjennom tilsyn. Antall tilsyn må likevel være så omfattende at kommunen kan avdekke lovbrudd, samt skaffe seg oversikt over tilstanden på tiltak som oppføres i kommunen.
4.1 Forhåndskonferanse
4.2 Mottakskontroll av saker
4.3 Søknadsbehandling Søknadens mangler registreres og det bør få konsekvenser dersom manglene er vesentlige. Hvis søknaden er særlig mangelfull, bør kommunen vurdere advarsel eller avslag på søknad om ansvarsrett. Særlig mangelfulle søknader kan også returneres.
4.4 Rammetillatelse – tilsyn med prosjektering
4.5 Igangsettingstillatelse – tilsyn med prosjektering og utførelse
4.6 Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest Tilsyn på byggeplassen vil kunne avdekke om bygget er i overensstemmelse med tillatelsen, tekniske krav, utforming, volum, plassering mv. Det kan også føres tilsyn med foretakenes kvalitetssikring samt at eventuell sluttkontroll er utført. Forøvrig vil store deler av bygget være lukket og gjøre det vanskelig å avdekke avvik. Gjennom hele prosessen, både for prosjektering og utførelse, bør tilsynet være knyttet til bestemte milepæler, dvs. når løsninger er valgt eller når de forskjellige delene skal lukkes. Dette bør kommunen og foretakene søke å komme til enighet om gjennom en plan for gjennomføring av tilsynet.
5. Tilsyn; Metode og omfang Tilsyn kan skje uanmeldt eller ved at det varsles på forhånd. Tilsyn kan for eksempel utøves i form av besiktigelse på byggeplass, stikkprøver av valgte løsninger i prosjekterings- eller utførelsesfasen, dokumentasjonsgjennomgang (for eksempel av prosjekteringsgrunnlag, sjekklister), intervju og/eller gjennomgang av hele eller deler av styringssystemet.
Kommunens tilsyn vil bare kunne avdekke brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Bygningsmyndighetene har ikke hjemmel til å føre tilsyn etter annet regelverk eller med privatrettslige forhold. Dersom det under tilsyn blir avdekket brudd på annet regelverk, kan kommunen likevel orientere den aktuelle sektormyndighet om forholdet. Dette følger av pbl. § 25-1 tredje ledd hvor det fremgår at kommunen blant annet kan samarbeide med andre instanser som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven. Nærmere oppfølging av forholdet ligger til sektormyndigheten. Det er opp til den enkelte kommune å velge fremgangsmåte tilpasset det enkelte tilsyn. Ressurs- og kompetansebehov vil avhenge av omfanget av tilsynet. Tilsyn behøver ikke være ressurskrevende. Dette kapitlet presenterer forskjellige fremgangsmåter som kommunen kan ta i bruk for å kartlegge fakta. Fremgangsmåtene for tilsyn er ikke uttømmende beskrevet.
Omfanget av tilsynet vil variere fra den enkleste dokumentgjennomgåelse til en omfattende kvalitetsrevisjon. Uansett omfang av tilsynsprosessen, bør tilsynet omfatte følgende trinn: Ved forhåndsvarsel oppnås forutsigbarhet i tilsynsprosessen. Forhåndsvarsel bidrar til effektivitet ved at partene er forberedt og kan tilrettelegge for tilsynet. Kommunen vil på denne måten lettere få tilgang til sentrale personer i foretaket, tiltakets dokumentasjon og tilgang på byggeplassen. Fra myndighetenes side innebærer varsel at tilsynet må planlegges både med hensyn til tema og gjennomføringsmåte tilpasset prosjektets fremdrift. I varselet bør en avgrense tema for tilsynet. Dette er viktig av hensyn til tidsplanen og for å begrense antall aktører, men også for å sikre at tilsynet kan gå tilstrekkelig i dybden. Varsel sendes ledelsen i foretaket og bør opplyse om; hvilket tiltak det skal føres tilsyn med, sted og tidspunkt ,formålet med tilsynet, tilsynets omfang,referansedokumenter, samt hvilke dokumenter som ønskes fremlagt, tilsynsgruppen og program for tilsynet.
5.2 Avklaring av fakta, bevisfremskaffelse
5.3 Rapportering Tilsynsrapporten vil dekke kommunens behov for å nedtegne eller protokollere iakttakelser fra eventuelle befaringer. Det er praktisk at rapporten har med en kortfattet beskrivelse av byggeprosjektet av hensyn til senere oppfølging av rapporten. Tilsynsrapporter skal underbygge avvik med fakta knyttet til brudd på konkrete bestemmelser i regelverket. Hvis det er observasjoner av forhold som har karakter av avvik, bør også tilsynet være i stand til å gi signal om hva som oppfattes som avvik samt hvilke krav avvik er vurdert på grunnlag av. Tilsynsrapport skal også skrives der kommunens tilsyn ikke har avdekket uregelmessigheter. Tilsynsrapporter kan ta med anerkjennelse for godt arbeid når dette er på sin plass. Tilsynsrapporter skal ikke inneholde rådgivning.
Hvor tilsynsrapport skrives på bakgrunn av et tilsynsmøte, skal rapporten baseres på den enighet som er oppnådd under tilsynet. Tilsynsrapporten skal være et klart og objektiv resultat fra tilsynet slik at alle deltakere finner seg igjen med hensyn til emner og funn. Observasjoner skal være forankret i fakta som det er enighet om. Tilsynet bør derfor alltid legge frem sine funn og konklusjoner på slutten av et tilsynsmøte og invitere til kommentarer og motforestillinger. Hvis det etter dette fortsatt er uenighet, skal dette komme klart til uttrykk i tilsynsrapporten. Tilsynsrapporten skal sendes til berørte foretak, tiltakshaver og ansvarlig søker. Dersom tilsynsrapporten berører grunnlaget for sentral godkjenning for ansvarsrett, skal kopi av rapporten sendes til Direktoratet for byggkvalitet.
5.4 Tilsyn med søkerfunksjonen
Kommunen kan føre tilsyn med at vesentlige områder i søkeprosessen er ivaretatt i henhold til regelverket. Eksempelvis:
5.5 Tilsyn med prosjekteringsfunksjonene Dokumentasjonen danner grunnlag for detaljprosjekteringen. Den må derfor gi en systematisk og oversiktlig oppsummering av de ytelsene og systemløsningene som er lagt til grunn, slik at de ulike foretakene som er ansvarlige for detaljprosjekteringen har et godt utgangspunkt for arbeidet. Dokumentasjonen kan foreligge som et samlet dokument eller være delt i flere dokumenter, for eksempel en utredning om grunnforhold, et miljøkonsept, et energikonsept, et brannkonsept mv. Viktige og kritiske forhold innenfor hvert område må identifiseres og drøftes i denne fasen. Det bør legges vekt på tilsyn på forprosjektnivå. Det er her de viktigste føringene for prosjektet legges og samsvar med myndighetskrav skal synliggjøres. Dersom kommunen velger en slik tilsynsform vil det være mulig å rette opp avvik før detaljprosjekteringen starter. Gode og oversiktlige dokumenter fra forprosjekteringen vil øke sannsynligheten for å kunne ivareta myndighetskrav i senere prosjektfaser. Tilsynets oppgave bør derfor være å påse at det er utarbeidet dokumenter med tilfredsstillende innhold og struktur. I det følgende er det gitt en opplisting av dokumenter som må foreligge i prosjektdokumentasjonen i denne fasen. Kommunen kan i denne fasen eksempelvis føre tilsyn med at følgende dokumentasjon foreligger, og at de har tilfredsstillende kvalitet:
-Rutiner for gjennomføring, kvalitetssikring og avviksbehandling -Forprosjektdokumenter, konseptdokumenter som viser samsvar med relevante myndighetskrav i lov og forskrift -Sjekklister som klargjør at samsvar med relevante punkter i TEK10 er kvalitetssikret -Eventuell rapport fra uavhengig kontroll av konsept -Dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
5.5.2 Detaljprosjektering:
Før igangsettingstillatelse kan gis, må det altså foreligge tilstrekkelig dokumentasjon (planer, tegninger, beskrivelser og beregninger) som bekrefter oppfyllelse av samtlige myndighetskrav. Detaljprosjektering i form av arbeidstegninger o.l. som ikke er nødvendig for verifisering av kravene, kan skje parallelt med utførelsen. Dersom deler av detaljprosjekteringen utføres av de utførende eller leverandører, bør dette gå frem av respektive ansvarsretter. -Dokumenter fra prosjektering av forprosjekt (må foreligge som prosjekteringsgrunnlag) -Grunnlag for gjennomføringsplan -Dokumentplan, leveranseplan -Beskrivende tekster, spesifikasjoner -Tegninger (situasjonsplan, snitt, fasader, planer, detaljtegninger mv.) -Beregninger (energi, statikk, lyd, ventilasjon etc.) -Grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse -Rapporter, utredninger, notater -Produktdokumentasjon og monteringsanvisninger (dersom prosjekterende har valgt produkt) -Dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold -Sjekklister som klargjør at ytelsesnivå for krav fastlagt i dokumenter fra forprosjektering er oppfylt -Notater og referater fra prosjekteringsmøter
5.6 Tilsyn med utførelsesfunksjonene
-Rammetillatelse, samt eventuelle endringstillatelser
Kommunen kan i denne fasen eksempelvis føre tilsyn med at følgende dokumentasjon foreligger, og at de har tilfredsstillende kvalitet:
-Dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
En rekke løsninger blir skjult underveis i utførelsen. Tilsynet bør derfor følge produksjonen og at kvalitetssikring av skjulte detaljer blir dokumentert. Om ønskelig kan tilsynet be om å bli varslet ved milepæler før konstruksjoner blir skjult, slik at tilsyn av utførelsen kan utføres.
Kommunens tilsyn med uavhengig kontroll vil kunne rette seg både mot tilsyn med det ferdige tiltaket og kontrollforetakets styringssystem og systembruk. -At det er kontrollert at konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering - At det er kontrollert at detaljprosjektering er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen - At det er kontrollert at produksjonsunderlaget er tilgjengelig på byggeplassen - At det er kontrollert at tiltaket blir utført i henhold til produksjonsunderlaget - At det er kontrollert at produktdokumentasjon er tilgjengelig og at produktene brukes i samsvar med forutsetningene
- At det er kontrollert at ansvarlige foretak har tilfredsstillende styringssystem og systembruk Kommunens utgangspunkt for tilsyn vil være de opplysninger som fremgår av søknaden sammenholdt med tiltaket slik det faktisk er oppført. Tilsynet i slike saker vil i stor grad rette seg mot overholdelse av plan- og bygningslovens tekniske krav, om tiltaket er i samsvar med planbestemmelser, bestemmelser om plassering og høyde, visuelle kvaliteter o.l. Kommunens tilsynsfunksjon er den samme for alle typer tiltak. Siden det ikke foreligger krav om ansvarsrett, kan kommunen imidlertid ikke iverksette tilsyn med styringssystem. Forøvrig er dokumentasjonskravene sammenfallende med reglene for søknadspliktige tiltak hvor det er krav om bruk av ansvarlige foretak. Dette innebærer at kommunen blant annet kan føre tilsyn med at tiltaket oppfyller tekniske krav i henhold til plan- og bygningslovgivningen.
Ulovlige tiltak vil kunne kreves fjernet eller rettet etter reglene i pbl. kap. 32.
Kommunen kan blant annet føre tilsyn med at oppføring og plassering er lovlig i henhold til gjeldende planer og øvrige byggeregler, som for eksempel avstandsregler. Kommunen kan også føre tilsyn med at vilkårene for unntak etter pbl. § 20-3 er oppfylt, det vil blant annet si at tiltaket er mindre og i samsvar med plan. I tilsynssaker som retter seg mot ulovlige tiltak har kommunen ofte ingen ansvarlige foretak å forholde seg til. Kommunen vil imidlertid alltid kunne forholde seg til tiltakshaver/eier. Kretsen av ansvarlige etter pbl. § 32-3 om ulovlighetsoppfølging er videre enn etter ansvarsrettsreglene. Dette innebærer at foretak som er involvert i ulovlige byggeprosjekter vil kunne bli holdt ansvarlige etter pbl. kap. 32, gjerne sammen med tiltakshaver, selv om de ikke innehar ansvarsrett. Engasjement i ulovlige tiltak vil dessuten kunne få konsekvenser for fremtidige ansvarsrettssøknader. Hvor kommunen ved tilsyn avdekker ulovlige tiltak kan det kreves riving etter pbl. § 31-5. Alternativt kan tiltakshaver gis anledning til å søke om tillatelse med full ansvarsrettssøknad. Det bør gis pålegg om at arbeidene skal innstilles der det ikke er sendt inn pliktig søknad eller gitt nødvendig tillatelse. Kommunen vil i forbindelse med etterfølgende søknadsbehandling få mulighet til å vurdere tiltaket etter de materielle reglene, som plangrunnlag, byggeregler m.v. Saksbehandling vil bringe klarhet i om pålegg om retting eller riving er aktuelt.
6. Oppfølging etter tilsyn Oppfølging etter tilsyn vil kunne innebære advarsler eller iverksetting av sanksjoner etter pbl. kap. 32. Oppfølging etter tilsyn vil også kunne få konsekvenser for foretakets ansvarsrett.
I tilsynsarbeidet er det viktig at tilsynsmyndighetene selv har velfungerende systemer for å ta vare på status for løpende saker under oppfølging og dessuten et saksarkiv knyttet til de ansvarlige foretakene. Rapportering til Direktoratet for byggkvalitet er av stor betydning for den sentrale godkjenningsordningen. På denne måten tilegner ordningen seg verdifull kunnskap om foretak som er eller søker om å bli sentralt godkjent. Likeledes er det av stor betydning for kommunen å få tilbakemelding om oppfølgingen i den sentrale godkjenningsordningen. Dette sammen med erfaringer og resultater fra kommunens egen tilsynsvirksomhet, bør systematiseres for å gi tilstrekkelig oversikt over foretak som opererer i kommunen. Kommunens tilsynsarkiv vil ha stor betydning ved tildeling av nye ansvarsretter.
Erfaring med foretak gjennom tilsyn har betydning når kommunen vurderer og fastsetter uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-3 i forbindelse søknad om tiltak. Et viktig aspekt ved tilsyn er kontakten mellom bygningsmyndigheter og de ansvarlige foretak. Det er i alles interesse at tiltak oppføres i overensstemmelse med regelverket. Konstruktiv dialog mellom aktører og kommune vil kunne bidra til dette. Bygningsmyndighetene bør i tilsynssaker forsøke å få i stand et godt samarbeid med foretakene, slik at avvik kan utbedres uten bruk av sanksjonsmidlene i pbl. kap. 32. Hvor det ved tilsyn avdekkes forhold i strid med regelverket, må kommunen vurdere å følge opp med reaksjoner. Med reaksjoner menes i denne sammenheng alle virkemidler som kan iverksettes ved regelbrudd og som har til hensikt å lukke et avvik eller rette en ulovlighet, dvs. et forhold som strider mot det som er bestemt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Reaksjoner omfatter således ikke bare sanksjonsbestemmelsene i pbl. kap. 32, men alle former for reaksjoner etter plan- og bygningsloven. Reaksjoner må alltid vurderes i forhold til hverandre. Grunnprinsippet er at sanksjoner ikke skal ramme regelbruddet på en urimelig eller uforholdsmessig måte (proporsjonalitetsprinsippet), jf. pbl. § 32-10. Sanksjoner etter pbl. kap. 32 vil i praksis oftest komme til anvendelse i utførelses- og prosjekteringsfasen ettersom avvik i søknadsfasen stort sett vil resultere i avslag på søknaden. Det er imidlertid ingenting prinsipielt i veien for å bruke både tilbaketrekking og sanksjoner etter pbl. kap. 32 i søknadsfasen dersom søknaden er svært mangelfull. Det vanligste vil likevel være å gi avslag eller gi anledning til å komplettere søknaden. Ulike sanksjoner er nærmere beskrevet i Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-3/01 Reaksjoner mot ulovligheter etter plan- og bygningsloven (under revisjon). 8.1 Reaksjoner som bygningsmyndighetene kan iverksette -advarsel til foretak med ansvarsrett, jf. pbl. § 22-4, annet ledd -pålegg om retting, jf. pbl. § 32-3 -pålegg om stans av ulovlig arbeid, opphør av ulovlig bruk, fjerning av ulovlig arbeid m.v. jf. pbl. § 32-3 -krav om uavhengig kontroll i medhold av pbl. § 24-1 jf. SAK10 § 14-3 -tilbaketrekking av lokal godkjenning, jf. pbl. § 22-4 og SAK10 § 6-9 -forelegg om plikt til å etterkomme pålegg, jf. pbl. 32-6 -tvangsmulkt, jf. pbl. § 32-5 -overtredelsegebyr, jf. pbl. § 32-8 og SAK10 § 16-1. -pålegg gitt i medhold av spesialbestemmelser, for eksempel -pålegg om vedlikehold og utbedring (pbl. § 31-3), -pålegg om riving (pbl. § 31-5) -krav om utbedring av tiltak (pbl. § 31-4), -pålegg om sikring ved byggearbeid (pbl. § 28-2) -pålegg om sikring av ubebygd areal (pbl. § 28-5)
Disse sidestilles med pålegg etter pbl. § 32-3, og videreføres gjennom reglene i kap. 32.
Kommunen kan avstå fra å forfølge overtredelser av mindre betydning med sanksjoner, jf. § 32-1, annet ledd. Beslutning om dette er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. En beslutning om å avstå fra forfølgelse innebærer ikke at det ulovlig utførte tiltaket blir lovlig. Bestemmelsen bør anvendes med varsomhet. I strandsonen, LNF-områder og andre typer byggeforbudssoner vil ulovlig oppførte tiltak sjelden eller aldri kunne anses å ha mindre betydning.
9.1 Avvik Kommunen må være oppmerksom på sine forskjellige roller, dvs. saksbehandling, tilsyn og ulovlighetsoppfølging.
9.2 Saksbehandling
9.3 Tilsyn
9.4 Ulovlighetsoppfølging
9.5 Faglig uenighet
9.6 Kommunens rolle Kommunen bør i utgangspunktet begrense seg til å kreve dokumentasjon. Det er nødvendig å konstatere hva den faglige uenigheten går ut på, og det vil kommunen kunne finne ut ved å kreve nødvendig dokumentasjon. I mange tilfeller dreier uenigheten seg om den valgte løsning er dokumentert eller ikke, og det er foretakene som har ansvar for å fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon for at løsningen oppfyller kravene i byggteknisk forskrift, eventuelt ved analyse. Dersom foretaket ikke fremlegger slike dokumentasjon bør kommunen bruke sanksjonsmidler. Kommunen bør imidlertid være varsom med å gå for langt inn i diskusjonen om f. eks. en bestemt løsning tilfredsstiller et funksjonskrav i regelverket. Det er ikke noe klart svar på hvor langt kommunen vil eller kan gå i dette spørsmålet. Dette vil avhenge av hvor stor usikkerheten er, hvor viktige og eventuelt farlige konsekvensene kan være, hvilken kompetanse kommunen selv har i spørsmålet osv. Kommunen har anledning til å engasjere sakkyndig bistand for å forsterke sin kompetanse, men den faglige bistanden har ikke noe selvstendig ansvar. Kommunen må i alle fall være oppmerksom på at den kan komme til selv å ta på seg ansvaret for at løsningen tilfredsstiller regelverket jo lenger den går i selv å være konkret i valg av løsning. Hvis den går lenger i å avgjøre spørsmålet, kan den risikere å komme i ansvar, dvs. bli erstatningsansvarlig dersom f. eks. en domstol kommer til et annet resultat. Det skal riktignok ganske mye til for at kommunen kommer i erstatningsansvar. Rettspraksis viser at terskelen for å ilegge kommunene erstatningsansvar hittil har vært svært høy. Kommunen kan altså påpeke at en løsning ikke er dokumentert å samsvare med regelverket, f. eks. at den mener at en utilstrekkelig analyse eller dokumentasjon er lagt til grunn. Dersom kommunen senere skulle oppleve at en mer utførlig dokumentasjon forsvarer opprinnelig prosjektert løsning, har selvsagt kommunen anledning til å gå inn i dokumentasjonen for å undersøke om bl.a. anerkjente kriterier er lagt til grunn, i kraft av sin tilsynsrolle. Det er altså ingenting i veien for at kommunen trenger dypere inn i spørsmålet, dersom den føler seg trygg på det faglige innholdet selv om det er omstridt. Kommunen må imidlertid, som nevnt, være klar over hvilket ansvar den kan risikere å påta seg. I slike tilfeller kan det være naturlig å gi et direkte pålegg om stans eller retting, på bakgrunn av at den har definert forholdet som et ”forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven” (pbl. § 32-2), dvs. som tilfredsstiller lovens hjemmelskrav for å kunne gi pålegg. Pålegget kan påklages, og må i så fall avgjøres av Fylkesmannen, eventuelt av domstolene. Tilbaketrekking av ansvar vil ikke nødvendigvis være et hensiktsmessig virkemiddel der det kan konstateres at det foreligger begrunnet faglig uenighet. Kommunen bør være varsom med å bruke tilbaketrekking av ansvarsrett og midlertidig brukstillatelse, eventuelt også pålegg om opphør av bruk, som reaksjon dersom det er uenighet eller usikkerhet om grad av avvik. Dette vil også kunne generere betydelige krav om erstatning for kommunen. Ved stor usikkerhet er det også naturlig å være forsiktig med å ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Midlertidig brukstillatelse bør først og fremst innvilges der det er gjenstående mangler som ikke er omtvistet, og som skal rettes innen en frist. Ved uenighet kan det være hensiktsmessig å avvise søknad om midlertidig brukstillatelse inntil spørsmålet er løst. Dersom spørsmålet ikke har betydning for helse, miljø eller sikkerhet, kan midlertidig brukstillatelse likevel være aktuelt, med den forutsetning at spørsmålet må avklares (og eventuelt rettes) før det kan gis ferdigattest. Ved tilsyn etter at midlertidig bruks- eller ferdigattest er gitt, og det viser seg at denne er gitt på feil grunnlag, kan tillatelsen trekkes tilbake. Slike avgjørelser er enkeltvedtak som kan påklages, og konsekvensene for kommunen kan bli relativt store dersom det viser seg at tilbaketrekkingen har skjedd på feil grunnlag. Det er derfor viktig at kommunen iverksetter tilsyn så tidlig som mulig i byggesaken.
9.7 De ulike reaksjonsformer I det følgende vil vi se nærmere på de mest praktiske reaksjonsformer og når de kan og bør benyttes.
9.7.1 Advarsel Advarsel er den mildeste form for reaksjon mot regelbrudd. Gjennom en advarsel gir kommunen uttrykk for at det er avdekket avvik i forhold til gjeldende regelverk. En advarsel bør foranledige en gjennomgang av foretakets styringssystem med sikte på å hindre gjentakelse, jf. SAK10 § 10-1. Advarsel kan bare gis ved mindre alvorlige overtredelser, dvs. avvik som ikke har hatt skadelige eller uheldige konsekvenser for tiltaket. Bortsett fra kravet om mindre alvorlighetsgrad, står kommunen fritt til å vurdere hvilke situasjoner som er egnet for denne type reaksjon. Gjentatte advarsler vil kunne gi grunnlag for tilbaketrekking av ansvarsretten og sentral godkjenning dersom advarslene samlet sett representerer vesentlig mislighold av plan- og bygningsloven. Advarsel er ikke enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand og kan ikke påklages. Advarsel skal rapporteres til Direktoratet for byggkvalitet.
9.7.2 Tilbaketrekking av ansvarsrett Plan- og bygningsloven § 22-4 gir adgang til å trekke tilbake ansvarsretten i følgende tilfeller:
-Ved alvorlige overtredelser av bestemmelser eller tillatelser Kommunen har etter SAK10 § 6-9 også anledning til å trekke tilbake ansvarsretten når ett av følgende vilkår er oppfylt:
-Foretaket har i vesentlig grad unnlatt å ivareta sin funksjon som søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende i tiltaket Tilbaketrekking av ansvarsrett vil være mest aktuelt i de tilfeller hvor kommunen tviler på at andre sanksjonsformer vil føre frem. Foretaket kan ha opptrådt på en slik måte i byggeprosjektet at kommunen ikke har tiltro til foretakets kompetanse eller vilje til å etterleve regelverket og rette opp regelbrudd. I slike tilfeller er det mest hensiktsmessig å trekke ansvarsretten slik at et nytt foretak kan overta oppgavene. Dersom en ansvarsrett er trukket tilbake, må pågående byggearbeider som foretaket hadde ansvar for, stanses inntil nytt ansvarlig foretak er på plass. Tilbaketrekking av ansvarsrett som ansvarlig søker innebærer at samtlige arbeider må stanses inntil ny ansvarlig søker er godkjent. Dette følger av ansvarlig søkers funksjon som bindeledd mellom de ansvarlige foretak, tiltakshaver og kommunen. Ved bytte av foretak skal det lages oversikt over oppgaver som allerede er gjennomført, slik at det går klart frem hva de respektive foretak er ansvarlige for, jf. SAK10 § 12-6. Dette vil særlig være viktig for det foretaket som overtar ansvarsretten. Er skjæringspunktet for ansvarsrettene ikke klart definert, kan det lett bli tvist om ansvaret for nye feil som avdekkes. Tilbaketrekking av ansvarsrett skal forhåndsvarsles med frist for uttalelse, jf. SAK10 § 6-9, jf. fvl. § 16. På bakgrunn av eventuelle uttalelser til varselet vurderer kommunen om vedtaket skal treffes. Et vedtak om tilbaketrekking kan påklages til Fylkesmannen. Klagen følger saksbehandlingsreglene i fvl. §§ 28 flg. Vedtak om tilbaketrekking av ansvarsrett skal rapporteres til Direktoratet for byggkvalitet, jf. pbl. § 22-4. Se kap. 1.6. Rapportering til den sentrale godkjenningsordningen.
9.7.3 Krav om uavhengig kontroll Tilstrekkelig anvendelse av uavhengig kontroll vil kunne bidra til å redusere byggfeil og dermed behovet for å ilegge sanksjoner etter pbl. kap. 32. Uavhengig kontroll bør i utgangspunktet alltid benyttes hvor kommunen har negativ erfaring med ansvarlige foretak. Kommunen kan også kreve uavhengig kontroll innenfor områder hvor det erfaringsmessig avdekkes mange feil eller innenfor fagområder hvor feil medfører store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Hvor det avdekkes vesentlig svikt i prosjektet etter at tillatelse er gitt, kan kommunen gi pålegg om stans av tiltaket inntil forholdet er brakt i orden, jf. pbl. § 32-4. Kommunen kan i denne forbindelse kreve uavhengig kontroll, jf. pbl. § 24-1 og SAK10 § 14-3. Kommunens avgjørelse om uavhengig kontroll etter at tillatelse er gitt må treffes som enkeltvedtak, jf. SAK § 14-3. Vedtaket skal forhåndsvarsles, jf. fvl. § 16, begrunnes (fvl. §§ 24 og 25), og kan påklages (fvl. §28 flg). Tiltakshaver er adressat for vedtaket. Dersom kommunen krever uavhengig kontroll, må tiltakshaver finne et kvalifisert foretak som kan utføre oppgaven. Tiltakshaver er ansvarlig for å bekoste utgiftene i denne forbindelse. Dersom et uavhengig kontrollforetak svikter skal ansvarsretten trekkes tilbake, jf. pbl. § 22-4 og SAK 10 § 6-9. Deretter må tiltakshaver få inn et nytt, uavhengig ansvarlig foretak til å påta seg kontrollen.
9.7.4 Pålegg Materielle bestemmelser er bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven som regulerer hva som er tillatt og hvilke krav som gjelder, for eksempel tillatelser, planbestemmelser, krav til helse, miljø og sikkerhet i TEK10 m.v. Formelle bestemmelser er regler om saksbehandling. Saksbehandlingsregler er gitt i plan- og bygningsloven og SAK10, men kan også finnes i regulerings- og bebyggelsesplaner, for eksempel rekkefølgebestemmelser. Det følger av pbl. § 32-3 at plan- og bygningsmyndighetene kan gi pålegg. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommunens tilsynsplikt i pbl. § 25-1 og plikt til å forfølge ulovligheter etter pbl. § 32-1. Kommunen skal som hovedregel forfølge ulovlige forhold med mindre overtredelsen er av mindre betydning, jf. § 32-1, annet ledd. Pålegget kan ikke omfatte mer enn faktisk retting av det ulovlige forholdet, og kan ikke gå lenger enn til å gjenopprette den lovlige tilstanden på eiendommen. Det gjelder ingen foreldelsesfrist for adgangen til å gi pålegg etter § 32-3. Et ulovlig oppført byggetiltak eller ulovlig bruk blir aldri lovlig, uansett hvor lenge det blir stående eller hvor lenge bruken pågår. Bestemmelsen i § 32-3 rammer forhold som er til vesentlig ulempe for eller vanskeliggjør gjennomføringen av plan. Det objektivt konstaterbare – avvik mellom det som er tillatt og den faktiske situasjon – er tilstrekkelig til å treffe vedtak etter § 32-3. Det stilles ikke krav om skyld. Pålegg kan derfor også gis til den som i god tro har oppført et tiltak. Pålegg gitt i medhold av § 32-3 er et enkeltvedtak og saksbehandlingen skal følge forvaltningslovens regler om habilitet, forhåndsvarsel, begrunnelse, klagefrist og klagebehandling. Saksbehandlingsfeil kan føre til opphevelse av vedtaket (jf. fvl. § 41), eller at vedtaket anses ugyldig (jf. fvl. § 35, første ledd, bokstav c).
9.7.5 Stansing av ulovlige arbeider Stansingspålegg vil være aktuelt hvor det avdekkes at et søknadspliktig tiltak er igangsatt eller bygning tatt i bruk uten nødvendig tillatelse. Pålegg om stans i arbeidene forhindrer at byggeprosessen gjennomføres før søknad om tillatelse er behandlet. Pålegg om stans må begrenses til de deler av tiltaket som er ulovlige. Øvrige arbeider vil ikke være omfattet av stoppordren. Ofte vil imidlertid tiltaket anses som en helhet, slik at stans på ett område innebærer full stans. Kommunen må foreta en konkret vurdering i den enkelte sak. Som hovedregel skal det gis forhåndsvarsel i samsvar med fvl. § 16,med frist for uttalelse. I faretilfellene, der det foreligger en grov eller alvorlig overtredelse eller der det av andre grunner er behov for rask stans, kan forhåndsvarsling unnlates. Stansingspålegg kan gis muntlig, men må da umiddelbart gjentas skriftlig. For å sikre at pålegg om stans overholdes, kan kommunen ilegge tvangsmulkt etter pbl. § 32-5 ved fristoversittelse. Stansingspålegg er et enkeltvedtak som kan påklages i medhold av fvl. §§ 28 flg.
9.7.6 Opphør av ulovlig bruk Vedtaket etter § 32-3 formuleres som et pålegg om opphør av ulovlig bruk innen en nærmere fastsatt frist. I forhold til ulovlige bruksendringer, kan pålegget anses etterkommet når parten (tiltakshaver, eier, foretak e.l.) ved flyttemelding, utskrift av folkeregisteret eller på annen måte dokumenterer at bruken har opphørt.
9.7.7 Riving og fjerning av ulovlige tiltak Kostnadene ved riving eller fjerning faller i utgangspunktet utenfor rimelighetsvurderingen som kommunen skal foreta etter pbl. § 32-10. Noe annet kunne ha gitt grobunn for spekulasjoner i oppføring av ulovlige tiltak, for deretter å anføre økonomiske forhold som grunnlag for å slippe riving/opphør. Før vedtak etter § 32-3 treffes, vil det ofte ha vært en behandling av søknad om etterfølgende godkjennelse. I en slik prosess vil det, på samme måte som ved forutgående søknader, bli vurdert om det er grunnlag for å gi tillatelse til tiltaket. I forhold til pålegg om fjerning eller tilbakeføring av terrenginngrep blir det fra søkers/tiltakshavers side ofte anført at terrenget vil bli påført skader dersom det ulovlige tiltaket fjernes. Det skal svært meget til før en slik anførsel kan føre frem. Kommunens holdning bør være at retting skal gjennomføres. Skader/sår i terrenget eller liknende vil i mange tilfeller være eksempler på følgene av ulovlig bygging/arbeid.
9.7.8 Fristfastsettelse Fristens lengde skal begrunnes. At det er gitt en frist for oppfyllelse er en forutsetning for å kunne utferdige forelegg etter pbl. § 32-6 og tvangsmulkt etter pbl. § 32-5 (se nedenfor).
9.7.9 Adgang til direkte tvangsgjennomføring Bestemmelsen åpner ikke for direkte tvangsgjennomføring av pålegg om fjerning eller retting. Her må man gå veien om forelegg og tvangsfullbyrdelse (pbl. §§ 32-6 og 32-7). Pbl. § 32-7, annet ledd gir adgang til direkte fullbyrding av pålegg dersom det ulovlige forhold medfører fare for dem som oppholder seg i bygningen eller andre. Ved oversittelse av rettingsfrist i slike faretilfeller, kan kommunen la retting gjennomføre uten at forelegg er utferdiget eller dom avsagt. Pålegget kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14.
9.7.10 Adressat for sanksjoner Pålegg kan også rettes mot personer og ikke nødvendigvis bare foretak. I forhold til ansvarlige foretak vil utgangspunktet for reaksjoner være den ansvarsfordeling som fremgår av søknad om ansvarsrett. Privatrettslige avtaler mellom partene med annen ansvarsfordeling er ikke bindende for plan- og bygningsmyndighetene, men kan eventuelt brukes som tolkingsmoment ved uklarheter. Råder det uklarheter om ansvarsforholdene, vil kommunen alltid kunne rette sanksjoner mot tiltakshaver. Dette kan være aktuelt hvor det er usikkert om feilen har oppstått i prosjekteringen eller i utførelse, ved tvil om grensesnittet mellom to ansvarlige foretak eller der foretak har gått konkurs eller opphørt. Det er ikke et krav at foretak, tiltakshaver eller andre er å bebreide. Pålegg etter pbl. § 32-3 kan utferdiges på objektivt grunnlag, dvs. uten skyld eller uaktsomhet. Oppdages ulovligheter etter at ferdigattest er gitt, kan kommunen gi pålegg om retting og utbedring innen fem år etter at ferdigattest er gitt dersom den oppdager vesentlige forhold i strid med plan- og bygningslovgivningen, jf.pbl. § 23-3, annet ledd, annet punktum. Det vil også kunne være grunnlag for omgjøring av ferdigattesten etter fvl. § 35, første ledd, bokstav c og pålegg direkte til ansvarlige foretak etter pbl. § 32-3. Omgjøring av ferdigattest innebærer at ansvarlige foretak kan følges opp i ettertid og være adressat for sanksjoner i samsvar med hensikten bak ansvarsrettsreglene. Pålegg i forbindelse med ulovlige forhold som har oppstått senere, kan rettes til eier, leietaker eller andre rettighetshavere.
9.7.11 Sanksjoner i tilknytning til eksisterende tiltak Pålegg om opphør av ulovlig bruk må rettes mot bruker av tiltaket, eksempelvis leier. Eier er også ansvarlig som utleier og kan ilegges overtredelsesgebyr etter pbl. § 32-8 eller straffes etter pbl. § 32-9 for å la noen bruke tiltaket. Pålegg om å rette ulovlige forhold som har oppstått som følge av forsømt vedlikehold, skal rettes til eier, jf. pbl. § 31-3. Det fremgår av bestemmelsen at eier har et selvstendig ansvar for vedlikehold av tiltaket slik at det ikke oppstår fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom, og slik at det ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Pålegg om rydding, jf. plikten etter pbl. § 28-5 til å holde ubebygd areal av eiendom i ryddig og ordentlig stand, rettes også mot eier. Ved overdragelse går ikke plikten etter et pålegg over på ny eier med mindre det er tinglyst på eiendommen. Eier kan ikke frasi seg en slik forpliktelse ved å overdra eiendommen. Begrenset disposisjonsrett kan imidlertid vanskeliggjøre tvangsfullbyrdelse av pålegg i slike tilfeller. Ny eier av tiltaket vil imidlertid kunne pålegges retting av tidligere utførte arbeider gjennom nye vedtak om pålegg.
9.7.12 Forelegg og tvangsmulkt
9.7.13 Forelegg For at et forelegg skal kunne utferdiges, må det være truffet vedtak om pålegg om retting etter § 32-3 og fristen for oppfyllelse av rettingspålegget må være oversittet. Det må dessuten være opplyst enten i rettingspålegget, eller i særskilt forhåndsvarsel at oversittelse av rettingsfrist vil kunne følges opp med forelegg som vil få virkning som rettskraftig dom. Har det gått mer enn 6 måneder siden rettingspålegget med varsel eller særskilt forhåndsvarsel ble gitt, må det gis nytt varsel om forelegg. Forelegget skal inneholde en ny frist for oppfyllelse av pålegget, og skal inneholde opplysning om konsekvensene dersom denne oversittes. Hvilke opplysninger som skal gis i forelegget er nærmere beskrevet i pbl. § 32-6. Forelegg er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Det skal ikke sendes adressaten, men forkynnes ved stevnevitne (politi/stevnevitnekontor). Den forelegget er rettet mot har en frist på 30 dager, regnet fra forkynnelsesdato, til å reise søksmål mot kommunen for å få forelegget prøvd ved domstol. Kommunen kan kreve forhåndskjennelse hvor namsretten avgjør de sannsynlige utgifter som vil påløpe. En slik kjennelse gir grunnlag for å begjære utlegg, slik at kommunen får panterett før arbeidene settes i gang. Forelegg etter pbl. § 32-6 må ikke forveksles med forelegg påtalemyndigheten utferdiger i medhold av straffeprosessloven.
9.7.14 Tvangsmulkt Vedtak om tvangsmulkt skal begrunnes både når det gjelder hvorfor den ilegges og hvorfor beløpets størrelse er fastsatt slik det er gjort. Begrunnelsen skal reflektere de momentene som er nevnt i pbl. § 32-5. Dess mer alvorlig overtredelsen er desto større beløp bør fastsettes. Det skal ved utmålingen av tvangsmulkt tas særlig hensyn til graden av eventuell uaktsomhet, grovheten av bruddet og mulige fordeler av overtredelsen i motsetning til ved pålegg etter § 32-3 og selve ileggelsen av tvangsmulkt, som ikke stiller krav om skyld. Tvangsmulkten må settes så høyt at den oppfordrer til rettidig oppfyllelse av pålegget. På den annen side skal den ikke ramme urimelig hardt. Hva som er uaktsomt og hva som er en grov overtredelse beror både på hvem som har utført tiltaket, tiltakets art og i hvilket område det er oppført. I forhold til tiltak som er klart søknadspliktige, for eksempel oppføring av enebolig, sprenging eller oppfylling av terreng, eller anleggelse av vei, skal det ikke meget til før det foreligger en bevisst og ikke uaktsom overtredelse. Ulovligheter i LNF-områder, hensynssoner eller i byggeforbudssoner vil lettere kunne anses som grove enn tilsvarende tiltak i for eksempel byggeområder. Grov overtredelse foreligger også der ulovligheten utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, eller der det er bygget i strid med et avslag. Et eksempel på hva som kan være en fordel ved en overtredelse, er der tiltakshaver oppfører en ulovlig brygge i begynnelsen av sommeren og spekulerer i lang saksbehandlingstid for ulovlighetsoppfølging, slik at bryggen blir liggende hele sommeren. Har kommunen ønske om å etablere en viss praksis for størrelsen av tvangsmulkt ved ulike ulovlighetstyper, bør den være oppmerksom på at en skjematisk fastsettelse av tvangsmulkt lett kan få preg av straff. I utgangspunktet er det ikke krav om forhåndsvarsling av beløpets størrelse eller formen for tvangsmulkt, men god forvaltningsskikk tilsier at dette bør gjøres. Når beløpets størrelse er forhåndsvarslet, kan det ikke settes høyere i vedtaket. Ilegges tvangsmulkt i eget vedtak, må det inneholde ny rettingsfrist. Vedtak om tvangsmulkt skal begrunnes både når den ilegges i samme vedtak som pålegget og når den ilegges i eget vedtak, jf. fvl. §§ 24 og 25.
9.7.15 Overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr ilegges den som er ansvarlig for overtredelsen. Dette vil være den som har påtatt seg en forpliktelse eller utført en oppgave i tiltaket, for eksempel tiltakshaver, innleid foretak eller andre. Overtredelsesgebyr kan ilegges flere ansvarlige i et tiltak.
9.7.16 Skyldkravet
9.7.17 Hvilke overtredelser kan ilegges overtredelsesgebyr I utgangspunktet kan det ilegges overtredelsesgebyr for alle forhold som er i strid med loven. Det vil i praksis likevel være en øvre grense mot straffbare forhold. De mest alvorlige overtredelser skal behandles som straffesaker. Strafferammen i slike saker er høyere og det vil ofte være ønskelig med etterforskning og vurdering fra påtalemyndighetens side.
9.7.18 Gebyrenes størrelse Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av de angitte beløpsgrenser i SAK10 § 16-1. Med privatpersoner menes aktører i byggesaken som ikke er registrert som eget foretak. Bestemmelsen gjelder også der overtredelsesgebyr ilegges en ansatt i et foretak. Ved særlig alvorlige overtredelser kan foretak og privatpersoner ilegges høyere overtredelsesgebyr enn det som fremgår av SAK10 § 16-1, første ledd. Samme handling kan innebære flere overtredelser, og gebyrene legges da sammen. Det samlede gebyret til én ansvarlig kan ikke bli større enn kr. 400 000 i ett tiltak, verken for én overtredelse eller flere sammenlagt.
9.7.19 Klageadgang En klage gir ikke automatisk utsatt iverksetting av gebyret, men utsatt iverksetting kan gis etter begjæring, jf. forvaltningsloven § 42.
9.7.20 Omgjøring av vedtak etter forvaltningsloven Når ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er trukket tilbake, kan bygget ikke lenger lovlig brukes. Byggesaken gjenåpnes og ny anmodning om ferdigattest må sendes inn når forholdene er rettet.
9.7.21 Straff Straff etter pbl. § 32-9 kan bare ilegges av påtalemyndighet eller domstol. Overtredelsesgebyr kan ikke ilegges der straff er ilagt ved bot eller dom, eller der straffesak er avgjort med frifinnelse for samme forhold. Overtredelse av bestemmelsen i § 32-9 er forseelse som medfører bøte- eller fengselsstraff. Både fysiske personer og foretak kan anmeldes og straffes. I motsetning til for eksempel bedrageri og underslag kreves det ikke påtalebegjæring fra kommunen ved politianmeldelser etter plan- og bygningsloven. Det er intet mål å politianmelde flest mulig overtredelser, men anmeldelse bør skje ved grove/alvorlige (eksempelvis ulovlig oppføring av byggverk i strandsonen) og/eller gjentatte overtredelser. KOSTRA statistikken (Kommune-Stat-rapporteringen) viser at det i 2011 ble inngitt 17 politianmeldelser i Norge på plan- og bygningsrettens område. Det understrekes at anmeldelse bør inngis der det etter kommunens syn er grunnlag for det. Det er opp til påtalemyndigheten, og i siste instans domstolene, å avgjøre hvorvidt de objektive og subjektive vilkår for å ilegge straff er oppfylt. Anmeldelse kan også brukes der det er bygget ulovlig men gitt tillatelse i ettertid og man ønsker å forfølge den formelt ulovlige byggingen. Kommunen bør ikke trekke anmeldelsen selv om det innsendes søknad om etterfølgende godkjennelse som innvilges, eller rettingspålegg oppfylles. Etterfølgende retting påvirker ikke straffbarheten, men kan eventuelt få betydning for botens størrelse.
Straffbare overtredelser foreldes etter to år. Foreldelsesfristen løper fra den dag det straffbare forhold er opphørt. Ved ulovlig bruk/bruksendringer, begynner fristen å løpe fra det tidspunkt bruken har opphørt. Selv om ulovligheten er strafferettslig foreldet, kan sanksjoner ilegges etter pbl. kap. 32. Forhåndsvarsel kan unnlates der det ikke er praktisk mulig, for eksempel hvor det haster og forsinkelse vil kunne få meget uheldige følger, jf. pbl. § 32-4 og fvl. § 16. I praksis innebærer dette at pålegget gis direkte, dvs. uten forhåndsvarsel, men med en frist for oppfølging. Etter fvl. § 17 stilles det krav om at saken må være så godt opplyst som mulig før vedtak kan treffes. Etter forhåndsvarslingen må kommunen vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst eller om det er behov for ytterligere undersøkelser eller innhenting av flere opplysninger.
9.7.23 Vedtaket Vedtaket må presisere hva som skal rettes/stanses og hvilken bestemmelse som er overtrådt. Utover dette skal det ikke angis fremgangsmåte eller løsninger. Vedtaket skal også inneholde:
-Frist for oppfyllelse av pålegget. Fristens lengde fastsettes på bakgrunn av viktigheten av rask retting, hvor omfattende rettingstiltak som må utføres. Fristen skal være rimelig ut fra sakens alvor og rettingens omfang Der tvangsmulkt ilegges i samme vedtak som rettingspålegget, skal også tvangsmulkten begrunnes. Begrunnelsen skal formuleres slik at kriteriene i pbl. § 32-5 er ivaretatt.
9.7.24 Samordning av sanksjoner Tilbaketrekking av godkjenning er ikke å anse som sanksjon. Tilbaketrekking skal derfor ikke samordnes mot overtredelsesgebyr eller straffereaksjoner. En rekke forhold bør etter sin art etterforskes av politiet. Dette gjelder særlig der overtredelsen har medført personskade eller fare for dette. Tilsvarende gjelder ved brudd på flere andre lover, der særlig kulturminneloven er aktuell i plan- og byggesaker. I slike tilfeller skal påtalemyndigheten varsles. Dersom den ønsker å følge opp saken, bør kommunen legge den til side. Hvis påtalemyndigheten velger å ikke forfølge saken videre, for eksempel fordi den ikke er så alvorlig at straffealternativet i pbl. § 32-9 kommer til anvendelse, kan kommunen vurdere om det skal ilegges overtredelsesgebyr.
10. Rapportering til den sentrale godkjenningsordningen Kommunen skal rapportere vedtak om tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett og advarsler til Direktoratet for byggkvalitet, jf. pbl. § 22-4, siste ledd. Også andre forhold som kan få betydning for den sentrale godkjenningen, bør rapporteres. Det følger av SAK10 § 15-2 at kommunen skal utarbeide tilsynsrapport ved utført tilsyn. Der tilsynet medfører advarsel eller tilbaketrekking av ansvarsrett skal kopi av rapporten sendes Direktoratet for byggkvalitet. Gjennom tilsynsrollen er kommunene nærmest til å få kunnskap om hvordan foretak fungerer i den enkelte byggesak og fange opp eventuelle uregelmessigheter. Rapporter fra kommuner er et av de viktigste grunnlag for at Direktoratet for byggkvalitet effektivt skal kunne følge opp sentralt godkjente foretak og eventuelt foreta tilbaketrekking av sentral godkjenning. For at den sentrale godkjenningsordningen skal fungere etter sin hensikt, er den avhengig av at kommunene fører tilsyn og rapporterer inn overtredelser. Rapporteringsplikten til Direktoratet for byggkvalitet vil også ha en positiv oppdragende og holdningsskapende virkning på byggenæringen. Av hensyn til kommunenes oppfølging etter tilsyn er det samtidig viktig at Direktoratet for byggkvalitet gir tilbakemelding til kommunene om sin oppfølging av sentralt godkjente foretak. Kommunenes innrapportering er ikke enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand og kan ikke påklages.
10.1 Hva skal rapporteres
- Alvorlig overtredelse av plan- og bygningslovgivningen Det kan videre rapporteres om andre forhold som kan ha konsekvenser for den sentrale godkjenningen. Alvorlige overtredelser bør rapporteres selv om de ikke resulterer i advarsel eller tilbaketrekking. Eksempler på alvorlige overtredelser er:
-Feil i prosjekteringen eller utførelsen, som har vesentlig betydning for helse, miljø eller sikkerhet Gjentakelse av de samme typer brudd eller feil som går igjen innebærer at foretakets styringssystem er mangelfullt eller ikke er i bruk. Et foretak som ikke oppfyller kravet til bruk av styringssystem, vil ikke kunne inneha sentral godkjenning. Får kommunen opplysninger om manglende kvalifikasjoner i foretaket eller at foretaket ikke oppfyller vilkårene om kvalifikasjoner i SAK10 kap. 11, bør dette rapporteres. Dette kan eksempelvis være der personell slutter uten å bli erstattet med tilsvarende kompetanse. Det er kun forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven som er relevante og som skal rapporteres. Brudd på annet regelverk eller privatrettslige kontraktsforhold er forhold som er bygningsmyndighetene uvedkommende og skal derfor ikke rapporteres.
10.2 Rapportering av foretak uten sentral godkjenning
10.2.2 Tilbakemelding fra Direktoratet for byggkvalitet
-Om oppfølging er avsluttet etter registrering av rapporten
10.3. Tilbaketrekking av sentral godkjenning
-Ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven |
|
