Nedenfor følger er redegjørelse for Plan- og bygningslovens ansvarssystem, med beskrivelse av de ulike aktørene og deres ansvar i byggesaksprosessen. Avslutningsvis følger en oversikt over de ulike godkjenningsområdene for sentral godkjenning av foretak.
Hjemmelshaver:
Hjemmelshaver er den som er hjemmelsført som eier av eiendommen. Hjemmelshaver er ansvarlig for at egen eiendom blir benyttet i samsvar med offentlig tillatelse, at bygninger og anlegg mv. imøtekommer gjeldende myndighetskrav, og at eiendommen blir vedlikeholdt på en slik måte at funksjons- og sikkerhetskrav til enhver tid er ivaretatt.
Hjemmelshaver er ansvarlig for at det finnes avtaler og rutiner som sikrer at eventuelt andre brukere av eiendommen er kjent med hva som er godkjent bruk av eiendommen, og hvilke forutsetninger som gjelder dersom det ønskes gjennomført bruks- eller bygningsmessige endringer. Av dette følger at tiltakshaver kan påføres ansvar i de tilfeller hjemmelshaver og tiltakshaver er forskjellige rettssubjekter.
Tiltakshaver:
Tiltakshaver er den (privatperson eller foretak) som et søknadspliktig tiltak skal gjøres på vegne av, og som er ansvarlig for innbetaling av byggesaksgebyr til kommunen. I mange tilfeller vil dette være eiendommens hjemmelshaver, men dette trenger ikke å være tilfellet. Eksempelvis vil leietakere i et kontorbygg kunne være tiltakshaver for søknadspliktige ombyggingstiltak i egne lokaler.
I utgangspunktet gjelder at tiltakshaver er primæransvarlig for byggesøknad og byggetiltak, og at kommunen i alle saker etter plan- og bygningsloven derfor kan rette pålegg mot tiltakshaver. Det er likevel slik at det for de aller fleste søknadspliktige byggetiltak må engasjeres foretak med ansvarsrett for gjennomføring av søknadsutarbeidelse (Ansvarlig søker), prosjektering (Ansvarlig prosjekterende), utførelse (Ansvarlig utførende) og kontroll (Ansvarlig kontrollerende). Dette ettersom det stilles kvalifikasjons- og systemkrav link til disse arbeids- og ansvarsoppgavene. Dette innebærer at det foreligger et lovpålegg med krav til at disse ansvars- og arbeidsoppgavene blir gjennomført av, og evt. overført til, kvalifiserte aktører forutsatt at tiltakshaver ikke selv tilfredsstiller kravene. Søknad om ansvarsrett søkes og innvilges for de respektive ansvarsområdene i vær enkelt sak, basert på lokal godkjenning gitt av kommunen eller sentral godkjenning gitt av Direktoratet for byggkvalitet link.
I forbindelse med gjennomføring av enklere søknadspliktige bygningstiltak link stilles det imidlertid ikke slike kvalifikasjonskrav. Det samme gjelder for søknadspliktige tiltak jfr plan- og bygningslovens §20-1 pkt M - Delesaker. Dette innebærer at tiltakshaver om ønskelig selv kan påta seg ansvaret for de respektive ansvarsområdene, og utføre de tilhørende arbeidsoppgavene.
Ved gjennomføring av tiltak som ikke krever søknad og tillatelse jfr. plan- og bygningslovens § 20-3 er tiltakshaver ansvarlig for at tiltaket utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
Byggesaksforskriften § 12-2. Ansvarlig søker:
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-4, hvor det fremkommer at ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen, har ansvarlig søker ansvar for:
A)
å delta i forhåndskonferanse der tiltakshaver ønsker det
B)
å varsle om planlagte tiltak til naboer og gjenboere, være mottaker av merknader og utarbeide redegjørelse for hvordan merknadene er håndtert, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 og § 21-3.
C)
at søknad om tillatelse, eventuelt rammetillatelse og igangsettingstillatelse, inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. § 5-4, herunder tiltakets plassering, avklaring av behov for dispensasjon, utarbeiding og oppdatering av gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll, og forslag til tiltaksklasser for fagområdene, jf. § 9-4 om tiltaksklasser og § 5-3 om gjennomføringsplan.
D)
å identifisere og avklare ansvarsområdene for de ansvarlige foretak, både ved rammetillatelse og igangsettingstillatelse, og sende inn nødvendige søknader om lokal godkjenning for ansvarsrett. Ansvarlig søker har ansvar for at nødvendige underskrifter foreligger fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak. Ansvarlig søker skal melde fra til kommunen ved mangler, endringer og opphør av ansvarsretter.
E)
å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall.
F)
å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført, jf. plan- og bygningsloven § 28-2.
G)
å påse at de ansvarlige foretak blir samordnet der det er flere foretak og ansvaret for slik samordning ikke er særskilt angitt i gjennomføringsplanen eller ansvarsrettssøknadene.
H)
å motta og videreformidle tillatelser, vilkår og pålegg til de ansvarlige foretak, og sende søknad ved søknadspliktige endringer i tiltaket.
I)
å påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført og innhente samsvarserklæringer fra ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, og kontrollerklæring fra kontrollerende for prosjektering og utførelse.
J)
å søke om ferdigattest, jf. § 8-1 M).
K)
å identifisere gjenstående arbeid, bekrefte at byggverket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og å angi tidspunkt for ferdigstillelse dersom det søkes om midlertidig brukstillatelse.
L)
å legge til rette for kommunalt tilsyn.
M)
å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter § 8-2 foreligger, og overlevere denne til eier mot kvittering.
Byggesaksforskriften § 12-3. Ansvarlig prosjekterende:
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-5, hvor det fremkommer at ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltakete prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold i plan- og bygningsloven- og dokumenterer dette, har ansvarlig prosjekterende ansvar for:
A)
at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 3 dersom prosjekterende står for valg av produkt.
B)
å utarbeide situasjonsplan, og sjekke at situasjonskartet gir tilstrekkelig grunnlag for at tiltaket gis korrekt plassering på situasjonsplanen.
C)
at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse.
D)
at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for særskilte sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, samt foreta slik prosjektering.
E)
koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende.
F)
å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering.
G)
underleverandør (underkonsulent (prosjektering), underentreprenør (utførelse) eller underkontrollør) uten egen ansvarsrett.
H)
å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold.
I)
å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.
J)
Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket
Byggesaksforskriften § 12-4. Ansvarlig utførende:
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-6, hvor det fremkommer at ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i samsvar med krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, har ansvarlig utførende ansvar for:
A)
at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og at eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt
B)
at tiltaket plasseres korrekt i henhold til situasjonsplanen
C)
at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt og at anvisninger for innbygging, montasje mv. for produkter foreligger og følges
D)
å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering av avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering
E)
å gjennomføre prosjekterte sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, og melde fra til ansvarlig søker om nødvendig behov for sikringstiltak som ikke er prosjektert
F)
å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig utførende
G)
å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
H)
å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, samt å tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse, og foreslå for ansvarlig søker tidspunkt for ferdigstillelse av gjenstående arbeider som grunnlag for søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse.
I)
underleverandør (underentreprenør) uten egen ansvarsrett
J)
å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold
K)
å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker
L)
Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket
Byggesaksforskriften § 12-5. Ansvarlig kontrollerende:
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-7:
1) Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen har ansvar for å kontrollere at prosjekteringsgrunnlaget og de prosjekterte løsninger som er utarbeidet for tiltaket, er dokumentert og i samsvar med krav og tillatelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.
2) Ansvarlig kontrollerende for utførelsen har ansvar for å kontrollere at det foreligger tilstrekkelig prosjektert grunnlag for utførelsen, at utførelsen er dokumentert å være i samsvar med krav og tillatelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at utførelsen er i samsvar med prosjekteringsgrunnlaget
er ansvarlig kontrollerende ansvarlig for:
A)
å planlegge og gjennomføre kontroll, samt foreta sluttkontroll.
B)
å levere grunnlag for gjennomføringsplan innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide sluttrapport og kontrollerklæring ved avsluttet kontroll som viser hva som er kontrollert, hvilke avvik som er avdekket og hvordan avvikene er behandlet.
C)
å kontrollere at tiltaket er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og melde fra til de aktuelle ansvarlige foretak om avvik som avdekkes.
D)
å påse at avvik blir lukket, melde fra til ansvarlig søker om avvik som ikke blir lukket av det ansvarlige foretak, og melde fra til kommunen dersom avvik ikke blir lukket i tiltaket.
E)
å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig kontrollerende, og bidra til å koordinere kontrollen der det er flere ansvarlig kontrollerende.
F)
underleverandør (underkontrollør) uten egen ansvarsrett
Ansvarlig kontrollerendes ansvar omfatter ikke ansvar for retting eller lukking av avvik. Kontrollerende har ikke ansvar for å avklare eventuell uenighet om valg av løsninger og dokumentasjon av disse.
Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak
Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen søker i tiltaksklasse 1, 2 og 3.
Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen prosjekterende i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende områder:
- Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner)
- Arkitektur
- Utearealer og landskapsutforming
- Oppmålingsteknisk prosjektering
- Brannkonsept
- Geoteknikk
- Konstruksjonssikkerhet
- Bygningsfysikk
- Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner
- Ventilasjon- og klimainstallasjoner
- Vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg
- Løfteinnretninger
- Lydforhold og vibrasjoner
- Miljøsanering
- Brannalarm, nødlys og ledesystem
Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen utførende i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende områder:
- Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner)
- Grunnarbeid og landskapsutforming
- Plasstøpte betongkonstruksjoner
- Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner
- Murarbeid
- Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner
- Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning
- Taktekkingsarbeid
- Arbeid på bevaringsverdige byggverk
- Installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem
- Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner
- Ventilasjon- og klimainstallasjoner
- Løfteinnretninger
- Riving og miljøsanering
Det kan gis sentral godkjenning samlet for funksjonene ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for følgende arbeider:
- Våtromsarbeider
Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen uavhengig kontrollerende i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende områder:
- Overordnet ansvar for kontroll
- Våtrom (i boliger)
- Lufttetthet (i nye boliger)
- Bygningsfysikk (i tiltaksklasse 2 og 3)
- Konstruksjonssikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3)
- Geoteknikk (i tiltaksklasse 2 og 3)
- Brannsikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3)
Krav til utdannelse og praksis for ansvarlig foretak jf. pbl.
Saksbehandlingsforskriftens kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis for ansvarlige foretak jf. pbl. Kravene gjelder både for ansvarsrett i byggesak og for sentral godkjenning. Utgangspunktet er at ansvarlige foretak skal ha en organisasjon med relevant faglig kompetanse tilpasset det erklærte ansvarsområde i byggesak og godkjenningsområde ved sentral godkjenning for ansvarsrett. Kompetansekrav som grunnlag for ansvarsrett og sentral godkjenning skal sikre at foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesaker innehar tilstrekkelig kompetanse til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven.
Ved søknad om sentral godkjenning må foretak synliggjøre sin organisering som foretak og hvordan det vil organisere arbeid og kvalifikasjoner i tiltakene.
I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det i tiltaket benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at det oppfyller krav til utdanning og praksis som angitt i SAK § 11-3.
I søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at det har kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet, herunder at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for å sikre at arbeid innenfor det omsøkte godkjenningsområdet ivaretas i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Praksis kan dokumenteres ved referanseprosjekter eller på annen måte.
Foretakets faglige ledelse skal oppfylle krav til relevant utdanning og praksis inndelt i tiltaksklasse og funksjoner etter tabellen nedenfor.
Krav til kvalifikasjoner skal sikre at foretak som påtar seg ansvar i byggesaker er i stand til å gjennomføre prosjektet i samsvar med det bygningstekniske regelverket.
Det følger av pbl. § 23-3 at ansvarlige foretak skal oppfylle de krav til kvalifikasjoner som følger av byggesaksforskriften. Oppfyllelse av kvalifikasjonskravene er vilkår for ansvarsrett og sentral godkjenning for ansvarsrett. Kvalifikasjonskravene er gitt i byggesaksforskriften kapittel 9, 10 og 11.
Kvalifikasjonskravene er i utgangspunktet de samme for ansvarsrett i byggesak og sentral godkjenning for ansvarsrett. Kravene retter seg mot foretakets organisasjon, kvalitetssikringsrutiner for ivaretakelse av plan- og bygningslovgivningen og de faglige kvalifikasjoner i foretaket. Foretaket må ha faglig ledelse som står i forhold til de oppgaver foretaket skal gjennomføre. For sentral godkjenning er det i tillegg til kvalifikasjonskrav også krav til oppfyllelse av seriøsitetsvilkår.
Krav til faglig ledelses utdanning og praksis er gitt i denne bestemmelsen. Tiltaksklasse og funksjon er bestemmende for hvilke krav som stilles.
Utdanningsnivå og praksistid
For å kunne erklære ansvarsrett må foretakets faglige ledelse oppfylle kravene til relevant utdanning og praksis som følger av tabellen. Tilsvarende gjelder for foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett.
Krav til utdanningsnivå og praksistid avhenger av tiltaksklasse og funksjon. Kravene øker med høyere tiltaksklasse. Kravene for søker-, prosjekterings- og kontrollfunksjonene er høyere enn for utførende. Utdanningsnivåene følger av SAK § 11-2.
Foretak som ikke oppfyller kravene som følger av tabellen kan i enkelte tilfeller, etter søknad, godkjennes av kommunen og få ansvarsrett etter SAK § 11-4 sjette ledd. Dette gjelder kun tiltaksklasse 1 og kun innenfor enkelte funksjoner.
Relevant utdanning og praksis
Utdanning og praksis må være relevant for foretakets funksjon og ansvarsområde i den konkrete byggesaken. Ved tilsyn med kvalifikasjonskrav skal oppfyllelse av kravene dokumenteres og kommunen skal vurdere om faglig ledelses utdanning og praksis er relevant for foretakets erklærte ansvarsområde.
For sentral godkjenning må utdanning og praksis være relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Ved søknad om sentral godkjenning skal oppfyllelse av kravene dokumenteres.
Ved vurdering av hvorvidt utdanningen anses relevant, vil fagretning og fagkombinasjon være sentralt. Kvalifikasjonskravene er gitt i form av krav til utdanningsnivå med tilhørende krav til praksistid. For å være relevant må praksis bygge på det utdanningsnivå som kreves, det vil si at praksis må være opparbeidet etter endt utdanning. For praksiskandidater som nylig har fått fag- eller svennebrev etter opplæringslova § 3-5 på grunnlag av omfattende og solid praksis med en varighet på mer enn 12 år, vil praksis opparbeidet før fag- eller svennebrevet kunne anses relevant.
Ved relevansvurdering av praksis vil det være sentralt at praksis er fra tilsvarende fagområde og oppgaver. Foretaket skal ha erfaring av en viss varighet fra tilsvarende funksjon og oppgaver som foretaket har erklært ansvarsrett for eller søkt sentral godkjenning for. Krav til praksislengde varierer med funksjon og tiltaksklasse. Det skal legges vekt på om praksis er oppdatert. For tiltaksklasse 1 og 2 vil normalt praksis fra de siste 10 år anses oppdatert og relevant. For tiltaksklasse 3 vil normalt praksis fra de siste 15 år anses oppdatert og relevant. På visse fagområder der metoder og verktøy har endret seg må praksisen være fra nyere tid. Dette gjelder for eksempel analytisk prosjektering av brannsikkerhet.
Ved relevansvurdering av praksis vil det videre være avgjørende at praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen.
Riktig kompetanse i tiltaket
I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner ved gjennomføring av det aktuelle tiltaket, jf. SAK § 11-1.
At kompetansen faktisk benyttes i tiltaket er avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre byggetiltak i tråd med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har en kompetent faglig ledelse dersom nødvendig kompetanse ikke benyttes i det konkrete byggetiltaket. Faglig ledelse må stå i forhold til de oppgaver foretaket skal gjennomføre. Ved større prosjekter vil det kunne være nødvendig med flere faglige ledere. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at relevante faglige kvalifikasjoner benyttes for å gjennomføre oppgavene på en forsvarlig måte.
Oppgavene skal gjennomføres av faglig kompetent personell med nødvendig bemyndigelse. Med nødvendig bemyndigelse menes at vedkommende har både formell og reell innflytelse på det arbeid som skal utføres. Det formelle vil kunne reguleres av stillingsfullmakt, stillingsinstruks, ansettelsesavtale eller annet, mens den reelle innflytelsen vil avhenge av arbeidssituasjon og av geografisk plassering i forhold til tiltaket. Innen utførelse vil nødvendigvis den geografiske tilhørigheten til tiltaket være svært viktig, bl.a. for å kunne møte på kort varsel dersom kommunen forlanger det. For søkerfunksjonen, og i ennå større grad for prosjekterende, er det fullt mulig å ha formell og reell innflytelse på arbeidet selv om prosjekteringsarbeider skjer helt andre steder enn der tiltaket er plassert. Det forutsettes imidlertid at det skal være enkelt å kommunisere med kommunen.
Krav til praksis for de enkelte funksjonene
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse eller prosjektering, og samordning samt utforming av søknad med underlag, for tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse.
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig prosjekterende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra prosjektering innen eget fagområde.
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig utførende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse innen eget fagområde.
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende, må ha faglig ledelse med relevante faglige kvalifikasjoner innenfor prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll.
Kravet til praksis reduseres for ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad.
Kravet til utdanning reduseres ved relevant praksis av lengre varighet og god kvalitet.
Vurdering av utdanning og praksis
Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det vurderes om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet. Det skal legges vekt på om foretakets praksis er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Webredaktør
Svein Roar Holt
18.08.2010
|