Regional planlegging etter plan- og bygningsloven
Endringene i plan- og bygningsloven som ble satt i kraft den 01.07.2009 har medført endringer i den regionale planleggingen. Nedenstående vil gi deg en oversikt over hva som er styrende i tiden fremover. Konkrete føringer fra den regionale planleggingen finner du på den respektive fylkeskommunes nettside som vi gir enkel tilgang til her. Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen. Regional planstrategi er et nytt planinstrument. Dette er det eneste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå etter loven. Bakgrunnen for dette er ikke at regional planlegging skal tillegges mindre betydning enn tidligere, snarere det motsatte. Utarbeidelse av regional planstrategi vil forplikte aktørene i den regionale utviklingen til å ta stilling til hva som er de viktigste utfordringene i regionen, og hvordan det skal arbeides for å møte disse utfordringene. Planstrategien skal ta stilling til hvilke regionale planspørsmål som er viktige å arbeide med for de regionale planmyndighetene. En slik vurdering skal ta utgangspunkt i de nasjonale mål og rammer som er trukket frem i den nasjonale planleggingen. Omfang og innhold i slike regionale planstrategier vil kunne variere fra fylkes til fylke, og over tid, avhengig av forholdene i fylket og plansituasjonen. Slike utfordringer kan være: næringsutviklingen, den sosiale-, kulturelle- og fysiske utviklingen, befolkningens helse, trivsel og funksjonsnivå, friluftsinteresser og kompetansenivå etc. Den regionale oppgaveløsningen vil således være forskjellig avhengig av som identifiseres som regionale utfordringer. Den regionale planstrategien skal ta stilling til hvilke planoppgaver som bør prioriteres, og om oppfølgingen skal skje i form av regional plan, eller interkommunal planlegging. Det er fylkeskommunen som har plikt til å utarbeide regional planstrategi en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering. Arbeidet skal skje i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner, og institusjoner som blir berørt av planarbeidet.
Behandling og virkning av regional planstrategi Når regional planstrategi er vedtatt av regional planmyndighet, legges den fram for Kongen til godkjenning. Ved godkjenningen kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen. Den regionale planstrategien er grunnlaget for det videre plansamarbeidet i et fylke med sikte på å nå omforente mål. For at plattformen for regionale statsetaters medvirkning skal være avklart, skal den regionale planstrategien godkjennes av kongen. Kongen kan da på grunnlag av merknader, eller på eget initiativ, foreta endringer i strategien. Statlige og regionale organer og kommunene skal legges den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i fylket.
Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig. Regional plan avløser fylkesplaner og fylkesdelplaner. Regional plan kan gjelde for hele fylket, for deler av fylket, eller den kan ta opp mer avgrenset tema for hele eller deler av fylket. Selv om regionale kan være ulike når det gjelder geografisk avgrensning og tema, vil de være like når det gjelder behandling og virkning. Loven skiller derfor ikke mellom ulike plantyper når det gjelder regionale planer. Den regionale planstrategien fastlegger hvilke regionale planer som skal utarbeides. Ved oppstart av planarbeidet skal det utarbeides et planprogram i samsvar med kravene i § pbl. 4-1. Innholdet i planprogrammet vil for det første avhenge av hva slags regional plan det er snakk om, dernest hvor mye som allerede er fastlagt gjennom vedtak av den regionale planstrategien. Naturlig innhold vil være: formål, redegjørelse for overordnede rammer, organisering, fremdrift, medvirkning, alternativer samt en beskrivelse som redegjør for virkningene av planen. For planer med retningslinjer for utbygging vil kravene i §4-2 andre ledd om konsekvensutredning også gjelde. Alle regionale planer skal ha et handlingsprogram med redegjørelse i forhold til hvilken oppfølging planen krever. Handlingsprogrammet bør derfor anslå ressursbehov og utpeke ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av planen. Det er fylkestinget som vedtar handlingsplanen som del av den regionale planen. Det er også fylkestinget som har ansvar for å ta handlingsprogrammet opp til en årlig rullering. Regjeringen er gitt en generell hjemmel til å pålegge utarbeidelse av en regional plan for et bestemt virksomhetsfelt, tema eller geografisk område. Dette er riktignok en unntaksbestemmelse, ettersom staten normalt skal fremme sine synspunkter som fastsatt i den nasjonale planleggingen, eller som del av den regionale planprosessen. Det kan dessuten fastsettes at en bestemt plan eller plantype ut fra nasjonale samordningsinteresser skal godkjennes av Kongen i stedet for fylkestinget. Regionale planer må ta utgangspunkt i de nasjonale forventningene stadfestet i den nasjonale planleggingen. Ved innføring av regional plan er det viktig at berørte kommuner bidrar aktivt, og at medvirkning fra berørte sektormyndigheter etc. finner sted. Regional plan vedtas av fylkestinget. Ved uenigheter mellom fylkeskommunen, berørte kommuner eller regionale statsorganer kan den den aktuelle konflikten bringes inn for Miljøverndepartementet til avklaring. Departementets avgjørelse vil da gjelde som planvedtak.
Virkning av regional plan En regional skal legges til grunn for regionale virksomheters virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. I dette ligger at et planvedtak skaper forpliktelser for offentlige myndigheter og organer til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og fylkeskommunen selv. Men en regional plan har ikke direkte rettsvirkning ovenfor den enkelte innbygger. Planen skaper altså verken rett eller plikt for den enkelte, med mindre det er knyttet en regional planbestemmelse til planen. Med uttrykket '' legges til grunn'' menes at planen ikke heller for myndighetene medfører absoluttet forpliktelser av rettslig art. Den er imidlertid et grunnlag for å reise innsigelser for de myndigheter som blir berørt og som har innsigelseskompetanse. Det presiseres fra departementet i denne anledning at det må foreligge endringer i forutsetningene eller andre særlige grunner for å fravike en vedtatt plan.
Utarbeidelse av regional plan Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf. § 4-1. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Planprogrammet fastsettes av regional planmyndighet. Forslag til regional plan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Arbeidet med en regional plan skal være en bred samarbeidsprosess. Statlige organer og organisasjoner har både rett og plikt til å delta når planleggingen berører deres virksomhetsområde. Dette har sammenheng med planen vil ha retningsgivende virkning for de samme organer og organisasjoner. Øvrige organisasjoner og institusjoner med interesser i planarbeidet bør også trekkes inn. Dette både for å sikre godt beslutningsgrunnlag for planen, men også for for å sikre god gjennomslagskraft ved at alle viktige interesser har hatt mulighet til å påvirke planarbeidet. For regionale planer skal det alltid utarbeides et planprogram, jf.§ 8-1. Planprogrammet danner grunnlaget for arbeidet med selve planen. Forslag til regional plan skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn på samme måte som planprogrammet. For regionale planer med retningslinjer for utbygging skal planbeskrivelsen omfatte en særskilt vurdering av planens virkninger for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal være basert på fastsatt planprogram.
Vedtak av regional plan Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlige innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet, som kan gjøre de endringer som finnes påkrevd. Tilsvarende gjelder ved vedtak av regional planbestemmelse etter § 8-5. Selv om saken ikke bringes inn for departementet etter foregående ledd, kan departementet, etter at regional planmyndighet er gitt høve til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra nasjonale interesser. Regional planmyndighet må være underrettet om at planen vil bli endret innen tre måneder etter at departementet har mottatt den. En regional plan vedtas som hovedregel av fylkestinget. med endelig virkning og gir de virkninger som fremgår av §8-2. Fylkeskommunen skal sende underretning om planvedtaket til de myndigheter og organer som er pålagt å delta i prosessen og som vil være aktører i gjennomføringen av planen regionalt. Plan skal dessuten sendes departementene til orientering, slik at de er kjent med og i nødvendig grad kan ta hensyn til de regionale planene i utformingen av sentral politikk (nasjonal planlegging). I saker der en eller flere statlige myndigheter har vesentlige innvendinger mot foreslått regional plan kan de be departementet foreta nødvendige endringer i planen. Grunnlaget for å bringe et spørsmål i en regional inn for departementet er at planen ikke følger opp eller ivaretar nasjonale eller viktige statlige hensyn og interesser (nasjonal planlegging) på en måte som vedkommende fagmyndighet kan godta. Departementet kan som følge av en slik behandling underkjenne planen elle deler av planen, for å ivareta de statlige interessene. Når en sak bringes inn for departementet på denne måten må det forutsettes at fylkeskommunen avventer gjennomføring av de tiltak som det er uenighet om inntil departementets vedtak foreligger. Departementet kan foreta de endringer i en regional plan som anses nødvendig for å ivareta nasjonale interesser, selv om saken ikke er brakt inn for avgjørelse basert på regional dissens. For enkelte planer eller plantyper kan det gjennom forskrift være fastsatt at planen skal godkjennes av kongen.
Regional planbestemmelse Bestemmelsen kan fastsette at det for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov. Forslag om regional planbestemmelse skal utarbeides og behandles i samsvar med reglene i §§ 8-3 og 8-4, og kan fremmes i forbindelse med utarbeiding av en regional plan. Regional planmyndighet kan, etter samråd med fylkesmannen og berørte kommuner, forlenge forbudet med fem år av gangen. Samtykke til å iverksette tiltak som omfattes av regional planbestemmelse kan gis av regional planmyndighet etter samråd med fylkesmannen og berørte kommuner. Regional planbestemmelse skal kunngjøres i Norsk Lovtidend og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planbestemmelsen skal sendes til departementet, fylkesmannen og berørte kommuner og statlige myndigheter. Til regionale planer som gir retningslinjer for arealbruk er det mulig å vedta en regional planbestemmelse som skal sikre at det ikke foretas arealbruksendringer, som er i strid med planens retningslinjer.
Regionale planbestemmelser avløser og erstatter tidligere praksis med rikspolitiske bestemmelser. En regional planbestemmelse har som virkning at det ikke kan iverksettes særskilte angitte bygge- eller anleggstiltak innenfor nærmere avgrensede geografiske områder som etter bestemmelsene vil være i strid med planen uten samtykke. Dette kan f.eks. gjelde kjerneområder i landbruket, støtte forretningsbygg utenfor byer og tettsteder, eller frilufts- og naturområder av regional eller nasjonal betydning langs sjø eller i fjellområder. Det kan også gjelde traseer for større samferdselsanlegg, forsvarsanlegg eller anlegg for energiforsyning etc. Evt. samtykke til å fravike bestemmelsen kan innvilges av fylkeskommunen etter samråd med kommunen og fylkesmannen under forutsetning av at dette ikke strider mot nasjonale interesser.
En planbestemmelse skal behandles på samme måte som en regional plan. I de tilfeller det er aktuelt med en regional planbestemmelse, forutsettes det at dette blir klargjort i forbindelse med utarbeidelse av planprogrammet for den regionale planen som bestemmelsen skal knyttes til. I annet fall skal opprettelse av planbestemmelse gjennomføres i tråd med § 8-3 og § 8-4. |
Veiledning om regional planstrategi Veiledning om konsekvensutredninger Veiledning om planlegging etter plan– og bygningsloven Veiledning om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Veiledning om landbruk og planlegging etter plan– og bygningsloven Veiledning om samfunnssikkerhet og planlegging etter plan– og bygningsloven |