Sentral godkjenning

Sentral godkjenning er en generell prekvalifisering av et foretaks kvalifikasjoner vurdert opp mot kravene i byggesaksforskriften (SAK10) kap 9-11.

Fra 1. januar 2016 ble det innført krav til seriøsitet for foretak som søker om sentral godkjenning. Et foretak som blir sentralt godkjent etter de nye seriøsitetsvilkårene viser at det

• har riktig kompetanse til å utføre oppdrag i byggesaker
• oppfyller de lovpålagte kravene til drift
• har betalt skatter og avgifter

Sentral godkjenning gis kun til foretak, herunder etater og andre offentlige organer, som skal godkjennes for ansvarsrett. Foretaket skal være registrert i Foretaksregisteret og Merverdiavgiftsregisteret. Foretak fra en annen EØS-stat som ikke er registrert i Foretaksregisteret eller fra et land omfattet av WTO-avtalen, må dokumentere at det er registrert i tilsvarende foretaksregister eller bransjeregister i en EØS-stat.

Direktoratet for byggkvalitet administrerer den sentrale godkjenningsordningen og behandler søknader om sentral godkjenning, fornyelse og tilbaketrekking av sentral godkjenning. Direktoratet fører også tilsyn med sentralt godkjente foretak for å se til at de oppfyller kravene i plan- og bygningslovgivningen.

Sentral godkjenning varer i tre år og kan fornyes dersom foretaket kan dokumentere at det fortsatt oppfyller vilkårene for godkjenning.

Krav til utdanningsnivå og praksistid avhenger av tiltaksklasse og funksjon. Kravene øker med høyere tiltaksklasse. Kravene for søker-, prosjekterings- og kontrollfunksjonene er høyere enn for utførende. Utdanningsnivåene følger av § 11-2.

For sentral godkjenning må utdanning og praksis være relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Ved søknad om sentral godkjenning skal oppfyllelse av kravene dokumenteres.

Ved vurderingen av om utdanningen anses som relevant, er fagretning og fagkombinasjon sentralt. Kvalifikasjonskravene er gitt i form av krav til utdanningsnivå med tilhørende krav til praksistid. Relevant praksis vil si at den normalt er opparbeidet etter endt utdanning og bygger på det utdanningsnivået som kreves. 

Ved relevansvurdering av praksis vil det være sentralt at praksis er fra tilsvarende fagområde og oppgaver. Foretaket skal ha erfaring av en viss varighet fra tilsvarende funksjon og oppgaver som foretaket har erklært ansvarsrett for eller søkt sentral godkjenning for. Krav til praksislengde varierer med funksjon og tiltaksklasse. Det skal legges vekt på om praksis er oppdatert. For tiltaksklasse 1 og 2 vil normalt praksis fra de siste 10 år anses oppdatert og relevant. For tiltaksklasse 3 vil normalt praksis fra de siste 15 år anses oppdatert og relevant. På visse fagområder der metoder og verktøy har endret seg må praksisen være fra nyere tid. Dette gjelder for eksempel analytisk prosjektering av brannsikkerhet.

Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det vurderes om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet. Det skal legges vekt på om foretakets praksis er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk. 

Webreds merknad:
Det presiseres for ordens skyld at kravene er rettet mot virksomhetens faglige ledelse, og følgelig at et godt sammensatt og fungerende tverrfaglig team kan og skal spille på hverandres kompetanse og erfaring i oppdragsgjennomføring- i kvalitetssikringsammenheng og som grunnlag for søknad om ansvarsrett/sentral godkjenning.

Funksjoner og fagområder for ansvarsrett/sentral godkjenning