|
Ansvarlig prosjekterendes ansvar jf. plan- og bygningslovgivningen
Ansvarlig prosjekterende har iht. pbl. §23-5 ansvar for at tiltak etter plan- og bygningsloven prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser. Forutsetningene og løsningene som ligger til grunn for prosjekteringen skal dokumenteres.
I tillegg til ovennevnte har ansvarlig prosjekterende iht. SAK §12-3 ansvar for:
1.
at prosjekteringsarbeidet er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk dersom prosjekterende står for valg av produkt.
2.
å utarbeide situasjonsplan, og sjekke at situasjonskartet gir tilstrekkelig grunnlag for at tiltaket gis korrekt plassering på situasjonsplanen.
3.
at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse.
4.
at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, samt foreta slik prosjektering
5.
koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende
6.
å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering
7.
underleverandør (underkonsulent) uten egen ansvarsrett
8.
å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold
9.
å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.
10.
å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket.
Prosjekteringsarbeidet og prosjekteringsdokumentasjon jf. plan- og bygningslovgivningen
Plan- og bygningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven redegjør for tekniske minimumskrav til byggetiltak for gjennomføring i Norge. I lov og forskrift fremkommer de ulike myndighetskravene i form av ulike krav til funksjoner, eller som kvalitative eller kvantitative ytelser. Prosjekteringsarbeidet vil således bestå av følgende 4 aktiviteter:
1. Identifikasjon av tiltaksrelevante funksjons- og ytelseskrav
2. Verifikasjon av funksjonskrav med fastsettelse av ytelser
3. Verifikasjon av ytelseskrav/ytelser med fastsettelse av ytelsesnivå
4. Dokumentering av valgte tekniske løsninger
Identifikasjon av tiltaksrelevante funksjons- og ytelseskrav
Ivaretakelse av myndighetskrav forutsetter naturlig nok at funksjons- og ytelseskravene blir tilfredsstillende identifisert. Identifiseringsarbeidet skal dokumenteres og legges til grunn for prosjekteringsarbeidet.
Verifikasjon av funksjonskrav med fastsettelse av ytelser
Ivaretakelse av funksjonskrav skal verifiseres. Dette gjøres ved at funksjonskravet fortolkes til kvalitative eller kvantitative ytelser. Dette gjøres på en av følgende to måter, og som i mange tiltak benyttes i kombinasjon:
1.
Forenklet prosjektering hvor veiledningens fortolkning og preaksepterte ytelser legges til grunn for valg av prosjekteringsløsninger- uten fravik.
2.
Prosjektering basert på analyse meg egen fortolkning av funksjonskravet og redegjørelse for ytelser legges til grunn for valg av prosjekteringsløsninger. Se egen temaside om prosjektering ved analyse.
Verifikasjonen skal være skriftlig og klart redegjøre for hvilke forutsetninger og valgte ytelser som skal legges til grunn for det videre prosjekteringsarbeidet. Det presiseres at spesifikasjonen av ytelsene skal være egnet som grunnlag for detaljprosjekteringen og dermed valg av tekniske løsninger for tiltaket.
Verifikasjon av ytelseskrav/ytelser med fastsettelse av ytelsesnivå
Alle ytelser skal verifiseres. Dette gjøres ved bruk av metoder som samsvarer med Norsk Standard, eller annen likeverdig standard. NS-systemet omfatter standarder av forskjellige typer. Det kan grovt skilles mellom produktstandarder, prøvnings- og klassifiseringsstandarder, prosjekterings- og utførelsesstandarder og juridiske standarder.
Prosjekteringsstandarder er grunnlag for å dokumentere egenskaper til bygningsdeler for oppfyllelse av forskriftskrav. Eksempler på slike prosjekteringsstandarder er Eurokoder, NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse og NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger.Prosjekteringsstandarder er ikke harmoniserte dokumenter. Det forutsettes derfor at de nasjonale tillegg med de nasjonalt bestemte parametre legges til grunn i prosjekteringen.
Produkter til byggverk kan dokumenteres på bakgrunn av harmoniserte europeiske standarder, europeiske tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner.
Der lov og forskrift har angitt kravsnivå med konkrete tallverdier skal disse forstås som absolutte krav, så fremt det ikke i forskrift eller i vedtak jf. byggesaksforskriften § 6-3 er gitt konkrete toleranser på kravet.
Verifikasjonen skal være skriftlig og klart redegjøre for hvilke forutsetninger og valgte ytelser som skal legges til grunn for det videre prosjekteringsarbeidet. Det presiseres at spesifikasjonen av ytelsene skal være egnet som grunnlag for detaljprosjekteringen og dermed valg av tekniske løsninger for tiltaket.
Dokumentering av valgte tekniske løsninger
Når ytelsene er bestemt skal disse omsettes til tekniske løsninger. I de fleste tilfeller vil det være flere alternative løsninger som oppfyller kravet til ytelsesnivå. Egnet verktøy for å omsette ytelser til tekniske løsninger kan være beregnings- og målestandarder, prosjekteringshåndbøker, SINTEF Byggforsks byggdetaljblader mv. Byggforskserien, byggenæringens kvalitetsnorm, angir dokumenterte løsninger som kan benyttes for å tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
Ansvarlig prosjekterende skal redegjøre for den valgte løsningen på en slik måte at dette er egnet som grunnlag for utførelsen mht. løsninger og produkter. Med henvisning til ovenstående skal prosjekteringsdokumentasjon dessuten redegjøre for de identifiserte myndighetskrav og verifikasjon av at valgte løsninger og produkter imøtekommer og ivaretar gjeldende tekniske funksjons- og ytelseskrav.
Ved utførelse av prosjektert løsning vil det kunne oppstå mindre avvik, uten at disse nødvendigvis fører til at det blir et konstatert avvik fra det tallfestede kravsnivå gitt i forskriften. Avvik som oppstår mellom gitt kravsnivå i prosjektering og målt utførelse må vurderes med bakgrunn i gitte toleranser eller de alminnelige toleranseregler (herunder NS 3420).
Forenklet prosjektering - Prosjektering basert på preaksepterte ytelser samt preaksepterte løsninger og prinsipper
Forenklet prosjektering er prosjektering basert på løsninger i samsvar med preaksepterte ytelser samt preaksepterte løsninger og prinsipper- og som er "allment akseptert" å imøtekomme og ivareta gjeldende funksjons- og ytelsesskrav nedfestet i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Bruk av slike prosjekteringsløsninger innebærer således at ansvarlig prosjekterende foretak IKKE behøver å verifisere løsningen for ivaretakelse av de identifiserte forskriftskravene. Prosjekteringsarbeidet begrenser seg da til å stadfeste at definert/e preakseptert/e løsning/er er valgt for tiltaket, og at disse på utømmende måte sikrer ivaretakelse av de identifiserte forskriftskrav. Merk samtidig saksbehandlingsforskriftens krav om at prosjekteringsdokumentasjonen skal være tilfredsstillende egnet som utførelsesgrunnlag for prosjektet, og at forenklet prosjektering IKKE samtidig gir rett til å fravike dette kravet.
Merk samtidig at prosjekteringsløsninger basert på- men med fravik fra allment preaksepterte løsninger må verifiseres i fom av analyse.
|
|
Sentrale begreper
Myndighetskrav/Forskriftskrav
Minimumskrav, uttrykt som krav til funksjoner eller ytelser, til byggetiltak for gjennomføring i Norge.
Funksjonskrav
Teknisk myndighetskrav uttrykt i forhold til overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles. Krav fremført som funksjoner må fortolkes til kvalitative eller kvantitative ytelser.
Ytelseskrav
Teknisk myndighetskrav uttrykt som minimumsnivåer til kvalitet, kapasitet eller egenskap i form av kvalitative eller kvantitative krav til ytelser (etterprøvbare kvaliteter eller målbare ytelser)
Ytelse/Ytelsesnivåer
Angivelse av teknisk, bruks- og miljømessig kvalitet, standard og kapasitet ut fra funksjonskrav og gitte forhold/rammebetingelser.
Preaksepterte ytelser
Preaksepterte fortolkninger av forskriftens funksjonskrav, og hvor det i forskriftsveiledningen redegjørs for det minimum av ytelser som behøves for å imøtekomme forskriftens funksjonskrav.
Preaksepterte løsninger
Tekniske løsninger hvor ytelsesnivået er så godt dokumentert på forhånd at de vanligvis kan brukes uten å utarbeide ny, egen dokumentasjon, for prosjektet.
|
