|
Endringene i Plan- og bygningsloven som ble satt i kraft den 01.07.2009 har medført endringer i den nasjonale planleggingen. Nedenstående vil gi deg en oversikt over hva som er styrende i tiden fremover, og på hvilken måte de berører din utviklingsprosess. I høyre kolonne finner du lenker til relevante føringer fra den nasjonale planleggingen.
Lover og forskrifter
Det er gjennom lover og forskrifter at de viktigste premissene for den nasjonale planleggingen fastsettes. Bestemmelsene her er juridisk bindende for alle faser i plan– og bygningsprosessen.
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking.
De seneste års praksis med utarbeidelse av rundskriv og stortingsmeldinger om den regionale og kommunale planleggingen lovfestet med dette. Det blir nå et sammenhengden system for at planmyndigheter på sentralt, regionalt og kommunalt nivå hvert fjerde år skal foreta en gjennomgang av sine behov for nye planpolitiske mål og planstrategier. Statens samlede planpolitiske føringer vil således være det sentrale grunnlaget for den regionale og kommunale planleggingen. Da de nasjonale forventningene vil være viktige for arbeidet med de regionale og kommunale planstrategiene bør disse foreligge i løpet av den høsten det holdes lokalvalg. Det blir opp til regjeringen å bestemme denformelle status et slikt dokument med samordnet nasjonal politikk skal ha, f.eks. om det bør behandles av Stortinget på grunnlag av stortingsmeldinger om regional og kommunal planlegging e.l., slik det har vært eksempler på fra tidligere. Den nasjonale politikken som skal formidles etter denne bestemmelsen vil gi økt forutsigbarhet og være et grunnlag for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen regionalt og kommunalt. Det første dokumentet med nasjonale forventninger skal foreligge seneste 01.07.2011.
Statlige planretningslinjer
Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk avgrenset område.
Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved:
- statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her,
- enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter loven her eller annen lovgivning.
Forslag til statlige planretningslinjer skal sendes på høring med seks ukers frist for uttalelse før de vedtas. Departementet skal gjøre statlige planretningslinjer kjent for alle berørte offentlige organer, interesserte organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
Statlige planretningslinjer, som tilsvarer og erstatter Rikspolitiske retningslinjer, er tenkt brukt for å konkretisere nasjonale forventninger til planleggingen. Dettekan f.eks. gjelde tema som beskyttelse av villreinområder, og styrket areal- og transportplanlegging med sikte på begrensning av transportbehov og klimautslipp og geografisk differensiert strandsoneforvaltning etc. Gjeldende Rikspolitiske retningslinjer skal gjelde inntil de eventuelt blir avløst av en Statlig planretningslinje.
Det er Kongen som innfører de statlige planretningslinjene. Det er presisert at planretningslinjer kan gjelde hele landet og/ eller et geografisk avgrenset område. tema for planretningslinjene og innholdet av politikken vil avgjøre dette. Dette gjør det tydelig at et formål med planretningslinjene er å markere nasjonal politikk på områder som det er spesielt viktig at blir fulgt oppi planleggingen. De statlige planretningslinjene vil primært omhandle selve innholdet i planleggingen, som hvilke mål og verdier som skal vektlegges, og hvordan ulike interesser og hensyn skal ivaretas og avveies. Retningslinjene kan omhandle alle spørsmål som er gjenstand for statlig, regional og kommunal planlegging etter loven.
Det har tidligere vært uklart om fylkeskommunene og kommunene er pliktige til å rette seg etter retningslinjene ved avgjørelse av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Det er nå slått fast at planretningslinjene skal legges til grunn av statlige organer, regionale myndigheter og kommunene når disse foretar planlegging etter plan- og bygningsloven. Disse forvaltningsorganer er således pliktige til å følge de instrukser som planretningslinjene måtte inneholde. Derimot er disse ikke bindende for arealbruken i forhold til private. Retningslinjene hjemler således ikke avslag, men nedleggelse av midlertidig byggeforbud slik at nødvendig hjemmel kan sikres som følge av omregulering.
- Ny statlig planretningslinje om klima- og energiplanlegging i kommunene datert 04.09.2009 finner du her.
Statlige planbestemmelser
Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller regionale interesser, kan Kongen etter samråd med de berørte kommuner og regionale planmyndigheter for et tidsrom av inntil ti år nedlegge forbud mot at det innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller i hele landet, blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak uten samtykke av departementet, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med bindende arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter denne lov. Kongen kan forlenge forbudet med fem år av gangen.
Før vedtak fattes, skal forslag til bestemmelse sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i de berørte kommuner med seks ukers frist for uttalelse, og gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier.
Statlige planbestemmelser skal etter vedtak kunngjøres i Norsk Lovtidend og gjøres kjent for alle berørte offentlige organer, interesserte organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
Statlige planbestemmelser, som tilsvarer og erstatter Rikspolitiske bestemmelser, gir Kongen anledning til innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller i hele landet og nedlegge forbud mot særskilt angitte bygge. og anleggstiltak. Statlige planbestemmelser gjelder foran eldre arealplaner. Nye arealplaner skal ivareta de hensyn som ligger til grunn for byggeforbudet. Statlige planbestemmelser skal hindre uønskede tiltak inntil det foreligger en grundig planavklaring, eller det er truffet et varig vedtak om arealdisponering etter annen lov. f.eks. naturvernloven. Fremmes det planforslag som er i konflikt med de hensyn som ligger til grunn for byggeforbudet, skal det fremmes innsigelse mot planen, slik at spørsmålet blir lagt frem for departementet til avgjørelse.
Forslag til statlig planbestemmelse skal alltid sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i de berørte kommuner. Planbestemmelser skal kunngjøres i Norsk Lovtidend. Dette i samsvar med forvaltningslovens kunngjøring av forskrift.
Statlig arealplan
Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12.
På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret. Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand i arbeidet.
Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning som statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd kanikke påklages.
Statens kan i særlig tilfelle utarbeide statlig reguleringsplan og arealdel av kommuneplan. Staten skal kunne bruke dette når viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det. Dette innebærer en vid skjønnsmessig adgang for staten til å utarbeide statlig plan. En slik plan bør imidlertid bare benyttes i situasjoner hvor det ikke kan forventes at den ordinære kommunale eller regionale planleggingen vil føre til et resultat som kan godtas av staten. Bruk av statlig arealplan er derfor å anse som en unntaksordning i forhold til det ordinære plansystemet. Prosess for innføring av statlig arealplan skal gjennomføres på en slik måte at vanlige krav til offentlighet, lokal medvirkning etc. oppfylles.
Webredaktør
Svein Roar Holt
08.08.2009
|
|
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen
Statlig planretningslinje for klima– og energiplanlegging i kommunene
Statlig retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i arealplanleggingen
Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag
Retningslinjer for planlegging av riks– og fylksveger etter plan– og bygningsloven samt Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal– og transportplanlegging
Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg
Veiviser til lover underlagt MD
Veiviser til Prop’er og meldinger
Veiviser til forskrifter underlagt MD
Veiviser til NOU’er underlagt MD
Veiviser til veiledninger og brosjyrer
Veiviser til aktuelle høringer
Veiviser til miljølovverket
|
