Byggesaksprosessen kan gjennomføres på forskjellige måter av tiltakstype og form mv. Nedenfor følger en oversikt over hva prosessen omfatter og inneholder. Det vises dessuten til de øvrige relevante temasidene som du finner i kolonnen til venstre.
Generelle krav til søknad og dokumentasjon
Det er ikke krav til bruk av standardiserte blanketter, men hvis man gir opplysninger i samsvar med standardisert eller elektronisk byggesøknad, har man en garanti for at kommunen gis de beste forutsetninger for å behandle søknaden.
ByggSøk link er statens system for innsending av byggesøknader over Internett. Det er et elektronisk system hvor du fyller inn informasjonen i felt som kommer opp etter hvert som du jobber deg gjennom søknaden. Du finner ingen blanketter i systemet, men når du har fylt inn informasjon, genererer systemet utskrifter som erstatter blankettene. Når du for eksempel har lagt inn informasjon om naboer, vil du under utskriftsknappen finne både nabovarsel til alle naboene som er lagt inn og gjenpart av nabovarsel med kvitteringsdel.
Du kan velge om du vil sende søknaden elektronisk til kommunen, eller om du vil benytte deg av utskriftene og sende disse. Ikke alle kommuner tar i mot elektroniske søknader, og da må du benytte deg av utskriftene. Det anbefales at du sender søknaden elektronisk forutsatt at kommunen har systemer for å ta imot dette. Oversendelsen vil da går raskt og kommunen sparer tid når de skal registrere søknaden. Når du benytter deg av ByggSøk får du hjelp til utfylling underveis. På høyre siden av skjermen vil du dessuten finne nyttige lenker til mer informasjon. Mange felt har egne informasjons-knapper hvor du kan trykke å få enda mer spesifikk informasjon.
Valg av søknadsform
Det finnes to alternative søknadsformer; Byggesøknad i ett trinn, og byggesøknad i to trinn. Innholdet i de de to søknadsformene er det samme, men prosessene er forskjellig. Den store forskjellen følger av at en to-trinns søknad gir deg som tiltakshaver/søker mulighet til å få tiltakets ytre rammer forankret ift. gjeldende gjeldende plan- og myndighetskrav før ressurskrevende utrednings, prosjekterings- og kontraheringsarbeid igangsettes. Dette gjør prosessen langt mer forutsigbar, samtidig som den økonomiske konsekvensen ved eventuelt avslag blir redusert. Denne søknadsformen vil derimot normalt være noe mer tidkrevende, spesielt i forbindelse med mindre komplekse byggesaker. Valg av søknadsform bør således vurderes opp i mot sakskompleksitet, risiko for avslag, tilgjengelig tid og kapital. Hva som er «riktig» søknadsform for det planlagte tiltaket bør drøftes i forbindelse med gjennomføring av forhåndskonferansen.
I tillegg til ovennevnte søknadsformer kan byggesøknader inndeles i ytterligere to kategorier;
1.
Søknad om tiltak uten ansvarsrett, som gir selvbyggere anledning til å stå ansvarlig for byggetiltak på egen grunn. Dette innebærer at plan- og bygningslovens ansvar- og kontrollsystem bortfaller, og at selvbyggeren blir stående igjen med et totalansvar for prosessen- og tiltaket. Dette søknadsalternativet er kun mulig i forbindelse med søknader om tiltak som beskrevet i pkt. 4.2.
2.
Søknad om tiltak med ansvarsrett, som innebærer at kvalifiserte foretak skal stå ansvarlig for gjennomføring av byggesøknad og byggetiltak. Plan- og bygningslovens ansvar- og kontrollsystem vil være gjeldende, slik at ansvaret for prosessen- og tiltaket blir overført til kvalifiserte foretak. Dette søknadsalternativet gjelder for alle søknadspliktige tiltak bortsett fra de som er beskrevet i pkt. 4.2.
Varsel til naboer og gjenboere
Varsling av naboer og gjenboere er en viktig del av søknadsprosessen. Varsel skal inneholde den del av søknadsdokumentasjonen som berører naboers eller gjenboeres interesser. Begrunnelse for søknad om dispensasjon skal vedlegges varselet i den grad dispensasjonen berører naboers eller gjenboeres interesser.
Det skal framgå av varselet at merknader fra naboer eller gjenboere må sendes søker innen en frist på minst to uker etter at nabovarselet er sendt og nødvendig grunnlagsmateriale er gjort tilgjengelig. Søker bestemmer om fristen skal være lenger enn to uker. Der det likevel blir for kort frist for å komme med merknader bør kommunen vurdere merknader som er kommet for sent inn. Dette følger av forvaltningsrettens prinsipp om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
Dersom søknad sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere.
Når nabo- eller gjenboereiendom er en festet tomt (matrikulert festeenhet), skal både eier og fester varsles.
Det kreves ikke nabovarsel for innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk.
Gjelder søknaden riving skal søkeren varsle de som har pengeheftelser i eiendommen, jf. pbl. § 21-3 tredje ledd.
Når søknad deles opp i rammesøknad og søknad om igangsetting skal det bare sendes nabovarsel for søknad om rammetillatelse.
Gjennomføringsplan
En gjennomføringsplan er en oversikt som på en enkel og overordnet måte gir kommunen opplysninger om gjennomføringen av tiltaket. Gjennomføringsplanen benyttes der det er krav om ansvarlige foretak. Den utarbeides av søker og skal alltid følge søknader som sendes inn i en byggesak, som for eksempel søknad om byggetillatelse, endringssøknad og ferdigattest.
Gjennomføringsplanen skal inneholde oversikt over ansvarsområder inndelt i godkjenningsområder og etter tiltaksklasser, kontrollområder, ansvarlige foretak og gjennomføring av oppgavene. Planen vil være en enkel og overordnet dokumentasjon som gir kommunen tilstrekkelige opplysninger om gjennomføringen av tiltaket, og som gjør det unødvendig å sende inn ansvarsoppgave, kontrollplan, samsvarserklæringer, kontrollerklæringer og sluttrapport fra kontrollerende. Disse dokumentene skal ligge hos ansvarlig søker og være tilgjengelige for tilsyn.
Gjennomføringsplanen skal tjene flere formål, og oppdateres gjennom tiltaket. Hensikten med planen er å gi kommunen grunnlag for vurdering av tiltaket ved søknad om tillatelse om tiltak, herunder endringssøknad, som sluttdokumentasjon ved søknad om ferdigattest eller eventuelt midlertidig brukstillatelse og for at kommunen skal kunne planlegge eventuelle tilsyn. For tiltak der det kreves ansvarlig foretak er det viktig at kommunen har oversikt over foretak, tiltaksprofil og kontroll og denne planen reduserer behovet for innsending av underliggende dokumenter til kommunen.
For tiltak der tiltakshaver er ansvarlig skal det utarbeides gjennomføringsplan i de tilfeller det er krav om uavhengig kontroll. Planen avgrenses til kontrollområdene, og kan derfor gjøres meget enkel. Det samme gjelder der tiltakshaver er godkjent som selvbygger og velger å benytte ansvarlige foretak for deler av tiltaket. Der det ikke benyttes ansvarlige foretak, stilles det ikke krav om gjennomføringsplan, og ferdigattest utstedes på bakgrunn av egenerklæring fra tiltakshaver om at tiltaket er i overensstemmelse med plan- og bygningslovgivningens krav.
Planen skal signeres av ansvarlig søker ved hver innsending til kommunen.
Ansvarlige foretak skal bistå søker med nødvendig dokumentasjon for utarbeidelse, oppdatering og sluttføring av gjennomføringsplanen. Gjennomføringsplan skal ajourføres på grunnlag av samsvarserklæringer fra de ansvarlige for prosjektering og utførelse, og kontrollerklæringer og sluttrapport fra de kontrollerende.
Ved tilsyn kan kommunen kreve innsyn i grunnlagsmaterialet for gjennomføringsplanen, herunder planlegging av kontroll, kontrollerklæringer, samsvarserklæringer og avviksbehandling.
Ved søknad om ferdigattest skal gjennomføringsplanen vise at tiltaket er fullført og at kontrollen er fullført. Sluttført og signert gjennomføringsplan er grunnlag for ferdigattest. Ved søknad om midlertidig brukstillatelse skal gjennomføringsplanen vise gjenstående arbeid og kontroll, og tidsplan for ferdigstillelse.
Opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til tiltak
Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 og § 20-2 skal inneholde opplysninger som nevnt nedenfor i tredje ledd bokstav a til q i den utstrekning de er relevante for tiltaket og nødvendige for kommunens behandling.
For midlertidige tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2 bokstav c skal det i tillegg opplyses om plasseringens varighet, og søknaden skal i nødvendig utstrekning inneholde opplysninger om hvordan kravene i plan- og bygningsloven § 30-5 er ivaretatt.
Søknad om tiltak som kan forestås av tiltakshaver skal i utgangspunktet inneholde de samme opplysningene som søknader om tiltak der det skal godkjennes ansvarlige foretak, med unntak av gjennomføringsplan og søknader om godkjenning for ansvarsrett.
Opplysninger som er relevante ved søknad er :
- tiltakshaver
- eiendom og eksisterende bebyggelse som berøres av tiltaket
- beskrivelse av tiltakets art
- tiltakets størrelse og grad av utnytting
- forhold til plangrunnlaget og plan- og bygningsloven § 1-8
- ivaretakelse av krav til universell utforming og arkitektonisk utforming, herunder visuelle kvaliteter
- tiltakets sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, og behov for eventuelle sikringstiltak
- konsekvensanalyse som framgår av byggteknisk forskrift § 9-4
- minsteavstand til annen bebyggelse, kraftlinjer, vegmidte, vann- og avløpsledninger
- atkomst, vannforsyning, avløp og fjernvarmetilknytning
- eventuelt behov og grunnlag for dispensasjon
- om det er avholdt forhåndskonferanse
- tegninger og målsatt situasjonsplan
- redegjørelse for nabovarsling og nabomerknader
- forholdet til andre myndigheter
- gjennomføringsplan
- søknader om lokal godkjenning for ansvarsrett med relevant dokumentasjon.
Ved søknad om rammetillatelse, jf. § 6-4, må alle opplysninger som er nevnt over følge søknaden i den utstrekning de er relevante for tiltaket, med følgende unntak :
A)
universell utforming og arkitektonisk utforming, jf. tredje ledd bokstav f, skal bare dokumenteres i den utstrekning forholdet avklares i rammetillatelsen.
B)
for forhold som gjelder sikring mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jf. tredje ledd bokstav g, er det tilstrekkelig at faren er identifisert og muligheten for sikring er utredet.
C)
for forhold som atkomst, vannforsyning, avløp og fjernvarmetilknytning, jf. tredje ledd bokstav j, er det tilstrekkelig at det er dokumentert at nødvendige rettigheter er sikret.
D)
det er tilstrekkelig å dokumentere hvilke myndigheter tiltaket er avklart i forhold til, jf. tredje ledd bokstav o.
E)
søknader og dokumentasjon, jf. tredje ledd bokstav q, kreves for ansvarlig søker og for ansvarlig prosjekterende for forhold som avklares i rammetillatelsen.
Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket
Ikke all dokumentasjon i en byggesak skal oversendes kommunen. Dokumentasjon som viser oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven skal foreligge i tiltaket og være kjent for de respektive ansvarlige foretakene i den grad de er relevante for foretakets oppgaver. Dokumentasjonen skal dessuten være tilgjengelig for tilsyn.
Dokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. Dette gjelder blant annet følgende underlagsdokumentasjon:
- tillatelsen
- tegningsmateriale og annet produksjonsunderlag
- samsvarserklæringer og kontrollerklæringer
- dokumentasjon for driftsfasen, jf. byggteknisk forskrift kapittel 4
- dokumentasjon for oppfyllelsen av byggteknisk forskrift kapittel 2 og § 3-1 tredje ledd
- dokumentasjon for oppfyllelse av systemkrav som nevnt i § 10-2
- kopi av søknad med tiltakshavers signatur ved bruk av elektronisk søknad, jf. § 5-1 andre ledd
- avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og miljøsaneringsbeskrivelse, jf. byggteknisk forskrift § 9-6, § 9-7 og § 9-9.
Tidsfrister for saksbehandling, og bortfall av saksbehandlingsgebyr
Søknad om tillatelse til tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 som ikke medfører dispensasjon fra plan, skal avgjøres av kommunen innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger, med mindre annet følger av andre eller tredje ledd. Ved overskridelse av fristen skal kommunen tilbakebetale byggesaksgebyr etter nærmere bestemmelser i forskrift, jf. § 21-8 tredje ledd.
Søknad om tillatelse til tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt.
Søknad om tillatelse til tiltak etter § 20-2 der det foreligger protester fra naboer eller gjenboere, men øvrige vilkår i andre ledd er oppfylt, skal også behandles av kommunen innen 3 uker, men tillatelse regnes i slike tilfelle ikke for gitt selv om kommunen ikke har truffet vedtak innen fristen.
Ferdigattest skal utstedes av kommunen innen 3 uker etter at kravet er mottatt sammen med nødvendig dokumentasjon. Der ferdigattest ikke er utstedt innen fristen, kan byggverket tas i bruk.
I tillegg til saksbehandlingsfristene som fremgår av plan- og bygningsloven § 21-7, gjelder følgende tidsfrister for kommunens og klageinstansens saksbehandling:
1)
Forhåndskonferanse skal avholdes av kommunen innen 2 uker
2)
Søknad om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker
3)
Søknad om midlertidig brukstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker
4)
Klage skal forberedes av kommunen og oversendes til klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, og senest innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
5)
Klage skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
6)
I klagesak der det er gitt utsatt iverksetting med hjemmel i forvaltningsloven § 42, skal klagen behandles av klageinstansen innen 6 uker. Dette gjelder uansett om det er kommunen eller klageinstansen som har besluttet utsatt iverksetting.
7)
Kommunens godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon etter plan- og bygningsloven § 18-8 skal skje innen 6 uker. Samme frist gjelder for kommunens fastsetting av refusjon etter plan- og bygningsloven § 18-9.
8)
Dersom søknaden deles opp, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 femte ledd, gjelder 12-ukersfristen i plan- og bygningsloven § 21-7 første ledd bare for søknad om rammetillatelse og søknad om endring av rammetillatelse.
Ovennevnte tidsfrister forlenges med den tid som medgår til feilretting eller supplering av opplysninger.
For avholdelse av forhåndskonferanse gjelder tidsfristen fra anmodning med tilstrekkelige opplysninger er mottatt, og til forhåndskonferanse er avholdt.
For søknader, herunder søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, gjelder tidsfristen fra søknad er mottatt og til vedtak er sendt. I de tilfeller kommunen etter plan- og bygningsloven § 21-4 har satt som vilkår for å gi tillatelse at gebyr er innbetalt, avbrytes tidsfristen ved at kommunen krever innbetaling av gebyr.
For kommunens behandling av klage i byggesak gjelder tidsfristen fra klagefristen er utløpt og til saken er oversendt klageinstansen eller nytt vedtak er sendt.
For avgjørelse i klagesaker gjelder tidsfristen fra klagen er mottatt fra underinstansen og til vedtak i klagesaken er sendt.
For søknad som omfattes av tidsfristen i plan- og bygningsloven § 21-7 første ledd, kan kommunen i behandlingen av søknaden forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring, eller krever tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter. Ny frist skal meddeles tiltakshaver og ansvarlig søker så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.
For søknad som omfattes av tidsfristen i enten plan- og bygningsloven § 21-7 kan kommunen i særlige tilfeller forlenge fristen. Underretning om ny frist må være sendt søker før utløpet av 3-ukersfristen.
I klagesaker kan klageinstansen forlenge fristen i særlige tilfeller. Fristen kan forlenges i inntil 4 uker av gangen. I saker som krever undersøkelse på barmark kan klageinstansen forlenge fristen slik at befaring kan gjennomføres. Ny frist skal meddeles klagesakens parter så snart det er klart at fristen
vil bli overskredet.
Ved overskridelse av tidsfristen i plan- og bygningsloven § 21-7 første ledd skal kommunen tilbakebetale tiltakshaver 25 % av det totale byggesaksgebyret for hver påbegynt uke tidsfristen overskrides. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter § 7-3. I slike tilfeller inntrer virkninger av fristoverskridelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist overskrides.
Endring av tillatelse
Ikke sjelden oppstår et behov eller ønske om å endre tiltaket i forhold til gitt tillatelse. I slike tilfeller er det mulig å søke om endring av tillatelse. Dette kan gjøres uavhengig av søknadsform, og i prinsippet så mange ganger man måtte ønske. Slike endringssøknader må nabovarsles og dokumenteres på lik linje med ordinære søknader, men kun sett i forhold til det endringene omfatter.
Dersom endringene er av slik karakter at de, i seg selv, ikke er søknadspliktige vil det ikke være nødvendig å søke om endring av tillatelse. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig å oversende ajourført dokumentasjon til kommunen- senest i forbindelse med søknad om ferdigattest.
Ferdigstillelse
Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, som utstedes av kommunen, etter søknad, når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse fra tiltakshaver eller ansvarlig søker.
For tiltak som krever uavhengig kontroll skal det foreligge dokumentasjon for utført sluttkontroll. Sluttdokumentasjonen skal vise at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og bestemmelser i eller i medhold av denne lov. Kommunen kan også utstede ferdigattest i de tilfeller det foreligger bagatellmessige overtredelser av krav i eller i medhold av denne lov.
Søker skal senest ved søknad om ferdigattest påse at nødvendig dokumentasjon for driftsfasen som angitt i byggteknisk forskrift § 4-1, er fremlagt av de ansvarlige foretak innenfor sine ansvarsområder. Søker skal overlevere dokumentasjonen til byggverkets eier mot kvittering.
Når det gjenstår mindre vesentlig arbeid og kommunen finner det ubetenkelig, kan det utstedes midlertidig brukstillatelse for hele eller deler av tiltaket. I midlertidig brukstillatelse skal det framgå hvilke arbeider som gjenstår og en frist for ferdigstillelse. I slike tilfeller skal søker dessuten bekrefte at byggverket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Kommunen kan kreve at det stilles sikkerhet for at gjenstående arbeider blir rettet. Dersom gjenstående arbeider ikke blir utført innen fristen, skal kommunen gi pålegg om ferdigstillelse.
For bygningstekniske installasjoner kan det gis driftstillatelse før de skal tas i bruk. Driftstillatelsen kan være tidsbegrenset og skal følge den enkelte installasjon.
I tiltak hvor det settes krav til gjennomføringsplan skal denne vedlegges søknad om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Der det kreves avfallsplan eller miljøsaneringsbeskrivelse skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest.
Dersom det er foretatt justeringer i forhold til tillatelsen som ikke krever endringssøknad, skal søker senest ved søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse sende oppdatert situasjonsplan, tegninger og dokumentasjon om tiltakets plassering slik den er utført. Dokumentasjon om tiltakets plassering skal enten skje ved innmålte koordinatverdier eller ved inntegning på tidligere godkjent situasjonsplan.
I forbindelse med følgende søknadspliktige tiltak skal det ikke utstedes ferdigattest:
A)
Opprettelse av ny eiendom, festegrunn eller arealoverføring etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav m
B)
Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-2 første ledd bokstav c som ikke skal brukes til varig opphold
C)
Skilt- og reklameinnretninger der tillatelse er gitt for et bestemt tidsrom.
Bortfall av tillatelse:
Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Disse bestemmelser gjelder tilsvarende for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges.
Innstilles et tiltak i mer enn 3 måneder, kan kommunen kreve at stillas og innhegning mot gate som er åpen for offentlig trafikk blir fjernet, og at gate og fortau settes i stand.
Innstilles et tiltak i mer enn 1 år, skal stillasene fjernes og anlegg bringes i slik stand at det virker minst mulig skjemmende. Varer dette mer enn 2 år, kan kommunen forlange at tiltaket helt skal fjernes og grunnen ryddes. Avbrytes et endringstiltak, bestemmer kommunen i hvilken utstrekning byggverket skal bringes tilbake til sin opprinnelige stand.
Tillatelse til tiltak etter § 20-1 første ledd bokstav m faller bort dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning etter lov om eiendomsregistrering innen 3 år etter at tillatelsen ble gitt, eller dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eiendomsregistrering
Dispensasjoner
I en del tilfeller vi det være slik at ønskede utbyggingsprosjekter avviker fra overordnet plangrunnlag, eller andre bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Utgangspunktet er at slike avvik skal behandles som del av en planprosess – omregulering. For mindre avvik, og i de tilfeller avviket kan forsvares og begrunnes gis det i plan- og bygningsloven en åpning for at det kan gis dispensasjon.
Slike dispensasjon kan gis med bakgrunn i grunngitt søknad til kommunen. Før vedtak treffes, skal naboer og gjenboere være varslet. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser.
Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet mot gjennomføring av tiltak langs sjø og vassdrag.
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Slik dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot gjennomføring av tiltak langs sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Klage- og klagesaksbehandling
Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i plan- og bygningsloven:
Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.
Berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt organ og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse.
Departementet representert ved Fylkesmannsembetet er klageinstans for enkeltvedtak etter denne lov. I byggesaker vil det være slik at klagen oversendes kommunen (men adresseres til Fylkesmannen) for forberedende klagebehandling. Deretter vil kommunens eget klageorgan behandle saken før klagen oversendes fylkesmannen for endelig avklaring.
For at en klage skal tas til behandling må tre vilkår være oppfylt. Klagen må angi hvilken endring som ønskes i forhold til det vedtaket som påklages, klagefristen må være overholdt og den som klager må ha rettslig klageinteresse. I kravet om rettslig klageinteresse ligger at den som klager må ha en viss praktisk tilknytting til saken. Fristen for å klage er regulert i forvaltningslovens bestemmelser. Hovedregelen er at fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til vedkommende part
Webredaktør
Svein Roar Holt
19.08.2010
|