Avkjørsel, atkomst og parkering

Krav til atkomst og parkering fremkommer av plan- og bygningsloven, mens krav til avkjørsel fra offentlig veg fremkommer i vegloven. Vi vil nedenfor her redegjøre for de gjeldende myndighetskrav, og hvordan disse gjennom prosjekteringsprosessen kan dokumenteres som imøtekommet- og egnet som utførelsesgrunnlag jf. TEK10 kap. 2. (Denne temasiden er under utarbeidelse)

Myndighetskrav nedfestet i plan- og bygningsloven
Pbl. §27-4, Atkomst

Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova §§ 40 til 43.
Dersom vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift, kan kommunen godta en annen ordning.

Pbl. §28-7, Den ubebygde del av tomten
Uteareal skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet.

Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l. Opparbeidet uteareal på tomta skal kunne brukes av alle innenfor tillatelsens formål. Kommunen kan godta at fellesareal avsettes for flere eiendommer.

Det kan bestemmes i kommuneplanen at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp kan bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg.

Pbl. §29-1, Utforming av tiltak 
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov.

Pbl. §29-3, Krav til universell utforming og forsvarlighet
Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet.

Webreds oppsummering:
Overordnet myndighetskrav tilsier at eiendom skal være sikret med atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel, med offentlig godkjent avkjørsel og med tilfredsstillende funksjonell parkeringsmulighet for biler, motorsykler og sykler mv. 


Myndighetskrav nedfestet i Teknisk forskrift
TEK10 §8-1, Uteareal
Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Med uteareal menes opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten.

TEK10 §8-2, Uteareal med krav om universell utforming
Uteareal for allmennheten, uteareal for boligbygning med krav om heis, uteareal for byggverk for publikum, uteareal for arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften. 

TEK10 §8-5, Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer
1. Gangatkomst skal være sikker og dimensjonert for forventet ferdsel og transport. Med gangatkomst menes gangvei fra kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk og uteoppholdsareal, og mellom disse.

2.Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser og torg som skal være universelt utformet, skal ha tydelig avgrenset gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre i gategrunn som gir villedende retningsinformasjon skal unngås.

TEK10 §8-8, Kjøreatkomst
Byggverk skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst tilpasset byggverkets funksjon.

TEK10 §8-9, Parkerings- og annen oppstillingsplass
1. Byggverk skal ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggverkets funksjon.
2. Byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse.
3. Bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder følgende:
a) Parkeringsplass skal være nær hovedinngang.
b) I byggverk med parkeringsplasser skal disse være plassert nær heis.
c) Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket.
4. Uteareal for allmennheten skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder følgende:
a) Parkeringsplass skal være nær hovedinngang
b) Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket.


Webreds oppsummering:
Tekniske forskrifter stiller krav om at atkomst- og parkeringsløsninger skal ha funksjonell utforming i samsvar med byggverkets funksjon, uten at det er fastsatt konkrete ytelseskrav. Funksjonskravene må således verifiseres ved prosjektering basert på preaksepterte ytelser eller gjennom analyse som dokumenterer ytelsesnivåer som verifiserer at funksjonskravene er tilfredsstillende ivaretatt.


Prosjektering med analyse som verifisering av imøtekommelse av forskriftskrav
Prosjektering med verifisering basert på analyse skal dokumentere at de valgte løsninger gir ytelsesnivåer som sikrer imøtekommelse av gjeldende funksjons- og egnethetskrav. For nærmere informasjon om denne prosjekteringsformen henvises til TEK10 kap.2

Prosjektering med preaksepterte ytelser som verifisering av imøtekommelse av forskriftskrav
Veiledningen til Teknisk forskrift redegjør for preaksepterte ytelsesnivåer, og som således verifiserer ivaretakelse av gjeldende funksjons- og egnethetskrav.

Oppfyllelse av ytelser og ytelsesnivåer verifiseres deretter ved bruk av preaksepterte løsninger- og som har ytelser/ytelsesnivåer som er allment akseptert for ivaretakelse av forskriftens funksjons- og egnethetskrav. Løsninger redegjort for i veiledningen til Norske Standarder og Sintef byggdetaljer er eksempler  på slike allment anerkjente preaksepterte løsninger. For temaet atkomst, avkjørsel og parkeringsplasser vil også Statens vegvesens "Vegnormal" redegjøre for allment anerkjente preaksepterte løsninger.

I det videre her redegjøres for slike allment anerkjente løsninger- og som gjennom prosjekteringen kan verifiseres som forskriftsmessige løsninger: 


1. Parkeringsplasser

1. Antall parkeringsplasser
Som det fremkommer av ovennevnte fremkommer det ikke konkrete krav til antall parkeringsplasser i Plan- og bygningsloven eller tekniske forskrift annet enn at: 
1. "Antall parkerings- og oppstillingsplasser må prosjekteres ut fra forventet bruk og besøk. Et grunnlag for beregning av antall slike plasser gis av kommunal myndighet."
2. "
Antall parkeringsplasser for forflytningshemmede må stå i forhold til totalt antall parkeringsplasser." * Boligbygg med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming
3. "Det må alltid være minst en parkeringsplass for forflytningshemmede der det anlegges parkeringsplasser." * Boligbygg med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming
Myndighetskrav mht. antall parkeringsplass følger således normalt av gjeldende arealplan- eneten direkte eller ved at det stilles krav om imøtekommelser av kommunens parkeringsnormer.

Staten vegvesens Vegnormal og Sintef Byggforsk har dessuten utarbeidet beregningsgrunnlag for å fastsette nødvendig antall biloppstillingsplasser tilpasset de ulike formål.

Statens Vegvesens vegnormal fastslår at antallet biloppstillingsplasser for forflytningshemmede skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, men ved mindre anlegg (inntil 50 - 100 plasser) anbefales minimum 10 % av plassene reservert for forflytningshemmede. For større anlegg (over 100 plasser) reserveres ca 5 % av plassene.

SINTEF Byggforsk 312.130 Parkeringsplasser og garasjeanlegg henviser til Statens vegvesens anbefaling om at man ved 50–100 parkeringsplasser reserverer minst 10 % av plassene til forflytningshemmede, og 5 % dersom det er plass til mer enn 100 biler, og til Norges Handikapforbunds kvalitetskrav som sier at 5–10 % av plassene bør være normen

Webreds oppsummering:

Antallet parkeringsplasser vil være verifisert som forskriftsmessig når det er beregnet iht. gjeldende plankrav, normalt knyttet til kommunalt gjeldende parkeringsnorm. Der det er krav om etablering av biloppstillingsplasser for forflytningshemmede skal 5-10% av plassene være slik tilrettelagt- og uansett minst en plass. I de tilfeller det ikke er fastsatt noe parkeringskrav i arealplan, vil verifisering av imøtekommelse av forskriftskrav kunne gjøres ved beregning jf. Staten vegvesens Vegnormal og Sintef Byggforsk  beregningsgrunnlag.

2. Størrelse på oppstillingsplass for bil og utforming av parkeringsplasser

Statens Vegvesens vegnormal legger til grunn at oppstillingsplasser for personbiler bør ha en lengde på 5m og bredde på 2,5m. Normalen redegjør riktignok for at parkeingsplass med biloppstillingsplasser med bredde helt ned til 2,3m vil være å anse som preaksptert løsning forutsatt at disse forøvrig er dimensjonert med utforming iht. Vegnormalens Tabell E.19: Krav til dimensjoner for personbilparkering. Her fremkommer det under pkt. for oppstillingsplasser med 2,3m bredde at "Smale bredder bør ikke brukes der det er vegger, søyler eller andre hindre over kantsteinshøyde. Av dette følger at Vegnormalen definerer 2,4m som minste preaksepterte bredde på biloppstillingsplasser hvor slike hindre finnes.

For parkeringsareal hvor det skal prosjekteres for langsgående parkering fastslår Vegnormalen at dette bør utformes som vist i figur E.42 eller E.43. Lengde på slik plass for personbil bør være 5 m. Hvis det er mer enn 3 plasser, bør det settes av 1,5 - 2 m til manøvreringsareal for annenhver plass.

Plasser reservert for forflytningshemmede skal iht. Vegnormalen lokaliseres nært målpunkt/hovedinngang og utformes slik at rullestolbrukere lett kan komme inn- og ut av kjøretøyet og videre inn mot målpunktet. Plassene bør ha bredde 4,5 m og lengde 6 m.

SINTEF Byggforsk 312.130 Parkeringsplasser og garasjeanlegg legger som Statens vegvesen til grunn at biloppstillingsplassens lengde må være 5,0 m, og at bredden bør være 2,5 m. Det angis derimot at plasser med bredde 2,3 m og 2,4 m kan benyttes på visse vilkår. Breddemålet er nettomål per plass forutsatt at bredden ikke er begrenset av vegger eller søyler. Med vegg på den ene siden bør bredden på plassen være 2,8 m og med vegg på begge sider bør bredden på plassen være 3,0 m. Løsning med søyler ol. mellom oppstillingsplassene krever breddetillegg for manøvrering, og som må fastsettes avhengig av parkeringsplassenes vinkel til kjørefeltet og søyleplasseringen mv. Breddetillegget ivaretar også plass til gangareal. De samme prinsippene gjelder for plassering av for eksempel lysmaster utendørs.

Webreds oppsummering:
Ordinære biloppstillingsplasser er verifisert som forskriftsmessige dersom lengden er 5,0 m, og bredden er 2,5 m. Oppstillingsplasser med bredde ned til 2,3m kan likevel anses som verifisert forskriftsmessige såfremt disse forøvrig er dimensjonert med utforming iht. Vegnormalens Tabell E.19. I de tilfeller det finnes hindringer som søyler ol. skal bredden dimensjoneres med et breddetillegg, og iht. Vegnormalen ikke være mindre enn 2,4.

Løsninger i samsvar med ovennevnte kan verifiseres som forskriftsmessige jf. preakseptert løsning. Løsninger som ikke imøtekommer ovennevnte vil derimot påkreve analyse for verifisering av løsningen jf. krav i TEK10 kap. 2.

3. Manøvreringsareal på parkeringsplasser
Statens Vegvesens vegnormal legger til grunn at det skal være mellom 2,8-7m med manøvreringsareal mellom parkeringsrekker avhengig av vinkel på oppstillingsplassen- og dets netto bredde. For parkeringsplasser med 90 graders vinkel oppgis 6-7m manøvreringsareal som preakspetert der biloppstillingsplassene har netto bredde på mellom 2,3-2,5m.

SINTEF Byggforsk 312.130 Parkeringsplasser og garasjeanlegg fastslår at Kjørebanebredden andre steder enn mellom parkeringsplassene må være minimum 2,6 m (2,2 m) ved enveistrafikk og 5,1 m (4,5 m) ved toveistrafikk. I tillegg må det være en sikkerhetsavstand til sidehinder, som vegger eller søyler, på til sammen 1,0 m (0,8 m). Det er en fordel om sikkerhetsavstanden ikke fordeles likt på begge sider av kjørebanen, men skjevdeles slik at eventuelle fotgjengere kan benytte den bredeste siden. Sikkerhetsavstanden på den smaleste siden må være minst 0,25 m. For parkeringsplasser med 90 graders vinkel og netto bredde på 2,5m oppgis på denne bakgrunn nødvendig manøvreringsareal til 6,3m. Der rekken av parkeringsplasser går helt til enden av garasjen eller parkeringsområdet, må man beregne ekstra plass for manøvrering og for å unngå skader.


Webreds oppsummering:
Ordinære biloppstillingsplasser er verifisert som forskriftsmessige dersom prosjektert manøvreringsareal samsvarer med beregningstabeller og skisser i ovennevnte preaksepterte løsninger. 
Løsninger med mindre manøvreringsarealvil derimot påkreve analyse for verifisering av løsningen jf. krav i TEK10 kap. 2.




2. Atkomst
 
Under utarbeidelse
 

3. Avkjørsel
Under utarbeidelse

Svein Roar Holt


 

 


Veileder Bærum kommune


SV Håndbok 100 Veg- og gateutforming
NBI 312.130 Parkeringsplasser og garasjeanlegg