Avkjørsel, kjøre- og gangatkomst samt parkering

Det kan bestemmes i kommuneplanen at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp kan bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg.

Pbl. §29-1, Utforming av tiltak 
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov.

Pbl. §29-3, Krav til universell utforming og forsvarlighet
Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet.

Webreds oppsummering:
Overordnet myndighetskrav tilsier at eiendom skal være sikret med atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel, med offentlig godkjent avkjørsel og med tilfredsstillende funksjonell parkeringsmulighet for biler, motorsykler og sykler mv. 

Myndighetskrav nedfestet i Teknisk forskrift
TEK17 §8-1, Uteareal
Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Med uteareal menes opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten.

TEK17 §8-2, Uteareal med krav om universell utforming
Uteareal for allmennheten, uteareal for boligbygning med krav om heis, uteareal for byggverk for publikum, uteareal for arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften. 

TEK17 §8-5, Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer

1. 
Gangatkomster til bygning med boenhet skal;

a) 
være trinnfrie

b)
ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12

c)
ha hvileplan med lengde minimum 1,5 m for hver 1,0 m høydeforskjell.

2.
Er terrenget for bratt til at det er mulig å oppfylle kravet til stigningsforhold, gjelder ikke første ledd for bygning med boenhet uten krav om heis.

2.Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser og torg som skal være universelt utformet, skal ha tydelig avgrenset gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre i gategrunn som gir villedende retningsinformasjon skal unngås.

3.
Gangatkomster til bygning med krav om tilgjengelig boenhet skal ha fri bredde på minimum 1,6 m. Fri bredde kan være minimum 1,4 m på strekninger inntil 5,0 m.

4.
Gangatkomster til bygning med boenhet med krav om heis skal i tillegg ha;

a)
fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m

b)
tverrfall på maksimum 1:50

c)
fast og sklisikkert dekke

d)
visuell og taktil avgrensing

e)
nødvendig belysning.

TEK17 §8-6, Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming

1.
Gangatkomster til byggverk med krav om universell utforming skal;

a)
være trinnfrie

b)
ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12

c)
ha hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell

d)
ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m

e)
ha tverrfall på maksimum 1:50

f)
ha fast og sklisikkert dekke

g)
ha visuell og taktil avgrensing

i)
ha nødvendig belysning.

2.
Der terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold i første ledd bokstav b kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10.

TEK17 §8-7, Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming

1.
Gangatkomster til uteoppholdsareal med krav om universell utforming skal;

a)
være trinnfrie

b)
ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12

c)
ha hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell

d)
ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m

e)
ha tverrfall på maksimum 1:50

f)
ha fast og sklisikkert dekke

g)
ha visuell og taktil avgrensing.

2.
Dersom flere uteoppholdsarealer har samme funksjon, er det tilstrekkelig at minst ett av disse har gangatkomst som oppfyller kravene i første ledd bokstav b. Øvrige gangatkomster skal ha stigning maksimum 1:10.

3.
Der terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold i første ledd bokstav b kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10.

TEK17 §8-8, Parkeringsplass, annet oppstillingsareal og kjøreatkomst

1.
Bygning med boenhet med krav om heis, byggverk med krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven. For disse parkeringsplassene gjelder følgende:

a)
Parkeringsplassen skal være nær hovedinngang.

b)
Parkeringsplassen skal ha tilfredsstillende belysning.

c)
Parkeringsplassen skal være tydelig skiltet og merket.

2.
Bygning med boenhet med krav om heis, byggverk med krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, skal ha tilstrekkelig oppstillingsareal for rullestol, barnevogn og lignende tilpasset byggverkets og utearealets størrelse og funksjon.

3.
Bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, der det ikke er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven, skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst.

4.
Der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven skal parkeringsplass klargjøres med føringsvei og plass for elektrisk infrastruktur for ladeanlegg til elbil.

5.
Fjerde ledd gjelder ikke for;

a)
fritidsbolig som ikke har kjøreatkomst

b)
byggverk som ikke er koblet til strømnettet

c)
tiltak på eksisterende byggverk som ikke er hovedombygging

d)
hovedombygging der kostnaden for oppfyllelse av kravet i fjerde ledd overstiger syv prosent av totalkostnaden ved hovedombyggingen.


TEK17 §8-9, Trapp i uteareal

1.
Trapper i utearealer skal være lette og sikre å gå i.

2.
Trapper i utearealer med krav om universell utforming skal i tillegg ha;

a)
jevn stigning og samme høyde på opptrinn

b)
håndløper på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes med avrundet kant etter første og siste trinn

c)
taktilt og visuelt farefelt foran det øverste trinnet

d)
oppmerksomhetsfelt foran og inntil det nederste trinnet

e)
synlig kontrastmarkering på trappeforkanten på de øvrige inntrinnene.

Prosjektering med analyse som verifisering av imøtekommelse av forskriftskrav
Prosjektering med verifisering basert på analyse skal dokumentere at de valgte løsninger gir ytelsesnivåer som sikrer imøtekommelse av gjeldende funksjons- og egnethetskrav. For nærmere informasjon om denne prosjekteringsformen henvises til TEK17 kap.2

Prosjektering med preaksepterte ytelser som verifisering av imøtekommelse av forskriftskrav
Veiledningen til Teknisk forskrift redegjør for preaksepterte ytelsesnivåer, og som således verifiserer ivaretakelse av gjeldende funksjons- og egnethetskrav.

Oppfyllelse av ytelser og ytelsesnivåer verifiseres deretter ved bruk av preaksepterte løsninger- og som har ytelser/ytelsesnivåer som er allment akseptert for ivaretakelse av forskriftens funksjons- og egnethetskrav. Løsninger redegjort for i veiledningen til Norske Standarder og Sintef byggdetaljer er eksempler  på slike allment anerkjente preaksepterte løsninger. For temaet atkomst, avkjørsel og parkeringsplasser vil også Statens vegvesens "Vegnormal" redegjøre for allment anerkjente preaksepterte løsninger.

I det videre her redegjøres for slike allment anerkjente løsninger- og som gjennom prosjekteringen kan verifiseres som forskriftsmessige løsninger: 

Parkerings- og oppstillingsplasser mv.

1. Antall parkeringsplasser
Som det fremkommer av ovennevnte fremkommer det ikke konkrete krav til antall parkeringsplasser i Plan- og bygningsloven eller tekniske forskrift annet enn at: 
1. "Antall parkerings- og oppstillingsplasser må prosjekteres ut fra forventet bruk og besøk. Et grunnlag for beregning av antall slike plasser gis av kommunal myndighet."
2. "Antall parkeringsplasser for forflytningshemmede må stå i forhold til totalt antall parkeringsplasser." * Boligbygg med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming
3. "Det må alltid være minst en parkeringsplass for forflytningshemmede der det anlegges parkeringsplasser." * Boligbygg med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming
Myndighetskrav mht. antall parkeringsplass følger således normalt av gjeldende arealplan- eneten direkte eller ved at det stilles krav om imøtekommelser av kommunens parkeringsnormer.

Staten vegvesens Vegnormal og Sintef Byggforsk har dessuten utarbeidet beregningsgrunnlag for å fastsette nødvendig antall biloppstillingsplasser tilpasset de ulike formål.

Statens Vegvesens vegnormal fastslår at antallet biloppstillingsplasser for forflytningshemmede skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, men ved mindre anlegg (inntil 50 - 100 plasser) anbefales minimum 10 % av plassene reservert for forflytningshemmede. For større anlegg (over 100 plasser) reserveres ca 5 % av plassene.

SINTEF Byggforsk 312.130 Parkeringsplasser og garasjeanlegg henviser til Statens vegvesens anbefaling om at man ved 50–100 parkeringsplasser reserverer minst 10 % av plassene til forflytningshemmede, og 5 % dersom det er plass til mer enn 100 biler, og til Norges Handikapforbunds kvalitetskrav som sier at 5–10 % av plassene bør være normen

Webreds oppsummering:
Antallet parkeringsplasser vil være verifisert som forskriftsmessig når det er beregnet iht. gjeldende plankrav, normalt knyttet til kommunalt gjeldende parkeringsnorm. Der det er krav om etablering av biloppstillingsplasser for forflytningshemmede skal 5-10% av plassene være slik tilrettelagt- og uansett minst en plass. I de tilfeller det ikke er fastsatt noe parkeringskrav i arealplan, vil verifisering av imøtekommelse av forskriftskrav kunne gjøres ved beregning jf. Staten vegvesens Vegnormal og Sintef Byggforsk  beregningsgrunnlag.

2. Størrelse på oppstillingsplass for bil og utforming av parkeringsplasser

Statens Vegvesens vegnormal legger til grunn at oppstillingsplasser for personbiler bør ha en lengde på 5m og bredde på 2,5m. Normalen redegjør riktignok for at parkeingsplass med biloppstillingsplasser med bredde helt ned til 2,3m vil være å anse som preaksptert løsning forutsatt at disse forøvrig er dimensjonert med utforming iht. Vegnormalens Tabell E.19: Krav til dimensjoner for personbilparkering. Her fremkommer det under pkt. for oppstillingsplasser med 2,3m bredde at "Smale bredder bør ikke brukes der det er vegger, søyler eller andre hindre over kantsteinshøyde. Av dette følger at Vegnormalen definerer 2,4m som minste preaksepterte bredde på biloppstillingsplasser hvor slike hindre finnes.

For parkeringsareal hvor det skal prosjekteres for langsgående parkering fastslår Vegnormalen at dette bør utformes som vist i figur E.42 eller E.43. Lengde på slik plass for personbil bør være 5 m. Hvis det er mer enn 3 plasser, bør det settes av 1,5 - 2 m til manøvreringsareal for annenhver plass.

Plasser reservert for forflytningshemmede skal iht. Vegnormalen lokaliseres nært målpunkt/hovedinngang og utformes slik at rullestolbrukere lett kan komme inn- og ut av kjøretøyet og videre inn mot målpunktet. Plassene bør ha bredde 4,5 m og lengde 6 m.

SINTEF Byggforsk 312.130 Parkeringsplasser og garasjeanlegg legger som Statens vegvesen til grunn at biloppstillingsplassens lengde må være 5,0 m, og at bredden bør være 2,5 m. Det angis derimot at plasser med bredde 2,3 m og 2,4 m kan benyttes på visse vilkår. Breddemålet er nettomål per plass forutsatt at bredden ikke er begrenset av vegger eller søyler. Med vegg på den ene siden bør bredden på plassen være 2,8 m og med vegg på begge sider bør bredden på plassen være 3,0 m. Løsning med søyler ol. mellom oppstillingsplassene krever breddetillegg for manøvrering, og som må fastsettes avhengig av parkeringsplassenes vinkel til kjørefeltet og søyleplasseringen mv. Breddetillegget ivaretar også plass til gangareal. De samme prinsippene gjelder for plassering av for eksempel lysmaster utendørs.

Webreds oppsummering:
Ordinære biloppstillingsplasser er verifisert som forskriftsmessige dersom lengden er 5,0 m, og bredden er 2,5 m. Oppstillingsplasser med bredde ned til 2,3m kan likevel anses som verifisert forskriftsmessige såfremt disse forøvrig er dimensjonert med utforming iht. Vegnormalens Tabell E.19. I de tilfeller det finnes hindringer som søyler ol. skal bredden dimensjoneres med et breddetillegg, og iht. Vegnormalen ikke være mindre enn 2,4.

Løsninger i samsvar med ovennevnte kan verifiseres som forskriftsmessige jf. preakseptert løsning. Løsninger som ikke imøtekommer ovennevnte vil derimot påkreve analyse for verifisering av løsningen jf. krav i TEK17 kap. 2.

3. Manøvreringsareal på parkeringsplasser
Statens Vegvesens vegnormal legger til grunn at det skal være mellom 2,8-7m med manøvreringsareal mellom parkeringsrekker avhengig av vinkel på oppstillingsplassen- og dets netto bredde. For parkeringsplasser med 90 graders vinkel oppgis 6-7m manøvreringsareal som preakspetert der biloppstillingsplassene har netto bredde på mellom 2,3-2,5m.

SINTEF Byggforsk 312.130 Parkeringsplasser og garasjeanlegg fastslår at Kjørebanebredden andre steder enn mellom parkeringsplassene må være minimum 2,6 m (2,2 m) ved enveistrafikk og 5,1 m (4,5 m) ved toveistrafikk. I tillegg må det være en sikkerhetsavstand til sidehinder, som vegger eller søyler, på til sammen 1,0 m (0,8 m). Det er en fordel om sikkerhetsavstanden ikke fordeles likt på begge sider av kjørebanen, men skjevdeles slik at eventuelle fotgjengere kan benytte den bredeste siden. Sikkerhetsavstanden på den smaleste siden må være minst 0,25 m. For parkeringsplasser med 90 graders vinkel og netto bredde på 2,5m oppgis på denne bakgrunn nødvendig manøvreringsareal til 6,3m. Der rekken av parkeringsplasser går helt til enden av garasjen eller parkeringsområdet, må man beregne ekstra plass for manøvrering og for å unngå skader.

Webreds oppsummering:
Ordinære biloppstillingsplasser er verifisert som forskriftsmessige dersom prosjektert manøvreringsareal samsvarer med beregningstabeller og skisser i ovennevnte preaksepterte løsninger. Løsninger med mindre manøvreringsarealvil derimot påkreve analyse for verifisering av løsningen jf. krav i TEK17 kap. 2.

Myndighetskrav nedfestet i vegloven
Vegloven. §40
Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast eller nyttast etter reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan etter plan- og bygningsloven.

Vegloven. §43
Avkjørsle skal byggast og haldast ved like i samsvar med reglar som Vegdirektoratet fastsetter. Så langt det ikkje er fastsett noko anna, skal desse reglane gjelde i staden for vilkår som tidligare måtte vere sette for løyve til avkjørsla. I reglane kan det fastsettast at det skal gjelde særlege frisiktliner mellom avkjørsla og den offentlige vegen. Om vegstyremakta finn det naudsynt, kan slike frisiktliner òg gjerast gjeldande utanom byggegrensene. Vegstyremaktene kan òg sette som vilkår for løyve til avkjørsle i det einskilde tilfellet at eigaren eller brukaren av avkjørsla syter for å halde fri sikt etter slike liner som er fastsette av vegstyremakta.

Webred
Svein Roar Holt
Oppdatert 21.09.2022