|




Rittinformasjon:
Alperittet
Birkebeinerrittet
Bukkerittet
Farrisrunden
Grenserittet
Raumerrittet
Styrkeprøven
MTB
Tur de Beitostølen
Vestmarksrittet
Aaberg
sykkeltrening
Iform
Kondis
Trening
Treningsmagasinet
Teknikk-
motbakker
Teknikk-
riktig tråkk
Cyclecomponents
Finn/ Sport &
friluft
Hard Rocx
Horten Sykkelsport
Specialized
Wattforum
Bikeshop
|
|

Alt ettersom man bruker sykkelen som
familieunderholdning, transportmiddel,
treningsverktøy eller konkurranseutstyr behøves
en viss kompetanse om sykkelen og
syklingen. Som fersk sykkelentusiast har i alle
fall undertegnede funnet glede og nytte i å
saumfare nettet for informasjon om hvordan man
kan sykle raskere, riktige og bedre. Denne
nettsiden oppsummerer det jeg har funnet.
Sykkelstørrelse:
Det føles riktig å innlede med selve sykkelen,
og sykkelstørrelsen. Det er viktig for både turopplevelsen og
konkurranseresultatet at du har en sykkel som er
tilpasset dine vitale forutsetninger. Tabellen
nedenfor gir deg en pekepinn på hva som er
riktig sykkelstørrelse for deg. Merk at ulike
typer rammer har ulike typer forutsetninger i
forhold til tempo, balanse, komfort og
utstyrstilpasning etc. Skal du investere stort i
en sykkel du har til hensikt å tilbringe mye tid
på bør du derfor sette deg godt inn i de ulike
rammenes muligheter og begrensninger.
|
Høyde |
Terreng |
Landevei |
Dame |
Hybrid |
|
150-160 cm |
14-16" |
|
34-38 (16-17"Lady) |
38-43 cm (15-17")S |
|
160-165 cm |
16"(S) |
S (49-53
cm) |
46-50 cm
(17-19Lady) |
46-50 cm (18-19")S |
|
165-175 cm |
18"(M) |
M (54-56 cm) |
50-54 cm (19-21
Lady) |
50-54 cm (20-21")M |
|
175-185 cm |
20"(L) |
L (57-59 cm) |
54-56 cm (21"Lady) |
54-56 cm (22-23")L |
|
185-195 cm |
22" (XL) |
XL (60-62 cm) |
|
56-58 cm (22-23")L |
|
195 - cm |
24" (XL) |
XXL (62- cm) |
|
58-62 cm (24") XL |
|
Nødvendige innstillinger:
Når sykkelen er i hus
MÅ du ta deg tid til å gjennomføre følgende
grunninnstillinger. Dette for å forebygge
plager/skader, men også for å optimalisere
tråkkeffektiviteten. Nedenstående er innstillinger
som må sies å være allment akseptert som "riktige". Innstillingene bør gjøres i
nedenstående rekkefølge. Dersom kroppen er vant
med en annen ”setup” bør eventuelle endringer
gjøres gradvis.
Innstilling av festeklossen i skoen
Korrekt innstilling av festeklossen har du når
tåballen kommer rett
over pedalakslingen. Denne innstillingen
er viktig for å få riktig tråkkteknikk og er
derfor svært viktig.
Innstilling av setet - vertikalt
Korrekt horisontal innstilling av setet har du
når benet er strakt når du har helen (uten sko)
plassert på pedalen i dens nederste posisjon.
Med riktig innstilte sko skulle dette besørge at
du har en liten knekk i kneet når benet er
i laveste posisjon. Denne innstillingen
har stor betydning for kraftoverføring etc. og
er derfor svært viktig. Setet bør stilles
horisontalt.
Innstilling av setet - horisontalt
Korrekt horisontal innstilling av setet har
du når knekapselen (foran) ligger ca. 0,5-1 cm.
bak samme fots pedalaksling når krankarmene
befinner seg i vannrett posisjon. Denne
innstillingen har stor betydning for
kraftoverføring etc. og er derfor svært viktig.
Innstilling av styret - Horisontalt
Korrekt horisontal innstilling av styret/styrestemet
har du når det er ca. 3-4 finger fingerbredder
igjen frem til styret fra fingertuppene, når du
har plassert albuen ved setespissen og peker mot
styret. Denne innstillingen har først og fremst
med komfort og gjøre.
Innstilling av styret - Vertikalt
Korrekt vertikal innstilling av styret har du
når du sitter komfortabelt og samtidig i
tilfredsstillende grad mener å ha hensyntatt
luftmotstanden som følger av en oppreist
sittestilling. Denne innstillingen har først og
fremst med komfort/ energiøkonomisering og
gjøre.
Sykkelteknikk:
Når sykkelen er optimalisert i forhold til
dine fysiske forutsetninger er det tid for å
rette fokus mot det tekniske. Her må nevnes at
rådene fra ekspertene varierer og at ulike
fysiske forutsetninger fordrer ulike teknikker.
Det nedenfor nevnte må derfor ikke ses på annet
enn som en rettesnor for den generelle
mosjonssyklist.
Tråkkteknikk
Riktig tråkkteknikk har du når du har et
rundt og jevnt tråkk. Dette skapes gjerne ved å
ha et fokus på frem og tilbake snarere enn opp
og ned. Å sykle med en- og en fot er en
fin øvelse for å tilegne seg en god
tråkkteknikk. Se til at knærne peker rett frem,
eller også gjerne litt inn imot rammen- ikke ut
fra den. En slik tråkkteknikk fordeler
arbeidsbyrden optimalt på de muskelgrupper som
er best egnet til å gi et kraftig og
energieffektivt tråkk. Det informeres om at
undertegnede har hatt positiv effekt av å trene
med ett og ett ben for å forbedre rundtråkket.
Dette gjerne i 2 minutters sykluser i
forbindelse med oppvarming.
Tråkkfrekvens
Det finnes ingen ideell tråkkfrekvens. Det kan
derimot sies at kombinasjonen lette gir og
høyere frekvens nok er riktigere enn tunge gir
og lavere frekvens. Dette fordi høyere
tråkkfrekvens gir bedre blodgjennomstrømning enn
lav tråkkfrekvens hvilket bidrar til å
redusere melkesyreopphopningen.
En tråkkfrekvens på 90-110 vil kunne
sies å representere en normalverdi for
normaltråkk.
En tråkkfrekvens på 70-80 vil kunne sies
å representere en normalverdi for motbakketråkk.
Stående motbakketråkk
Stående motbakketråkk foretrekkes av noen,
enten som avveksling i lange motbakker eller
for raskt å kunne forsere de korte. Et slikt
tråkk gir høy maksimaleffekt men er mer
utmattende. Husk å vinkle kroppen fra side til
side slik at kroppstyngden bidrar i tråkket.
Riktig bruk av girene
Effektiv og god sykling forutsetter riktige
girvalg. Ha blikket derfor rettet godt forover
slik at du har god tid til å forberede og
gjennomføre giring. Mellomskiva vil for de
fleste danne et utgangspunkt mens lilleskiva
benyttes i kraftige stigninger, og storskiva ved
stor fart. Riktig giring er spesielt viktig i
terrengoverganger.
Bremseteknikk
Best bremseeffekt oppnås ved å bruke begge
bremsene samtidig. For å motvirke at man bremser
bør kroppen samtidig flyttes bakover. Dette er
spesielt viktig ved bruk av forbremsen i
utforkjøringer.
Utforkjøring
Løft deg fra setet og ha pedalene i lik
høyde. For å motvirke vektforflyttingen som
følger av utforkjøringen bør kroppen samtidig
flyttes bakover.
Sykling på ujevnt underlag
Bør som et utgangspunkt gjøres stående. I
tillegg til å fjære av med armene får man på
denne måten muligheten til å absorbere slagene
fra underlaget med hofta og knærne.
Treningslære:
Etter det første rittet kommer behovet for økt
kunnskap om treningslære- en skal jo slå denne
tiden neste år. Også her må nevnes at
rådene fra ekspertene varierer og at ulike
fysiske forutsetninger fordrer ulik
treningsmetodikk. Det nedenfor nevnte må derfor
heller ikke ses på annet enn som en rettesnor
for den generelle mosjonssyklist.
Intensitetssoner:
Undertegnede har her valgt å kategorisere på 4 nivåer:
Restitusjonstrening - Grunntrening - Aerob
terskeltrening - Anaerob terskeltrening.
Nivå 1:
(Restitusjonstrening)
Rolig trening, med puls på ca. 55–65 % av
maksimal hjertefrekvens og normalt 50-65% av
terskelwatt. For nybegynnere vil trening med
denne intensiteten gi god bedring av formen. For
viderekommende og profesjonelle er trening i den
intensitetssonen svært god restitusjon etter
gårsdagens økt i sone (2)/3/4.
Nivå 1 egner seg for:
- Utholdenhetstrening for nybegynnere
- Vektreduksjonstrening
- Restitusjonstrening
En treningsøkt i intensitetssone 1 bør ha en
varighet på minst 45 minutter ved utholdenhets-
og vektreduksjonstrening. Ved
restitusjonsstrening vil varigheten være
avhengig av hardheten på gårsdagens økt. Ved
knallhard intervalløkt (sone 4) bør økten ikke
ha en varighet over 20-40 minutter, og etter en
tung langtur (Sone 3) ikke over 30-60 minutter.
Etter er langtur i øvre del av sone 2 kan man
derimot få et fint utbytte av mange timer i Sone
1.
Nivå 2:
(Grunntrening)
Lavintensiv trening, med puls på ca. 65–80 % av
maksimal hjertefrekvens og normalt 65-90% av
terskelwatt. Uavhengig om man er
nybegynner, hypermosjonist eller proff bør store
deler av
treningen foregå i denne intensitetssonen fordi
trening på dette aerobe nivået på en svært god
måte bidrar til at:
- Hjertets evne til å pumpe blod rundt i kroppen
forbedres
- Kapilære blodårer dannes i muskelaturen
- Muskelfibre og sener i muskelaturen styrkes
- Fettlagrene tømmes
- Utholdenheten bedres
En treningsøkt i intensitetssone 2 bør ha en
varighet på minimum 60 minutter, men kan med
fordel ha en varighet på 2-3-4 timer. En bør i
størst mulig grad variere treningen i Sone 2.
Alt fra korte turer (60 minutter) i nedre deler
av sonen til langturer (2-3t) i øvre del av
sonen vil være formålstjenlig treningsbidrag.
En lengre treningsøkt i øvre del av intensitetssone
2 krever
restitusjon. Treningsmengden i denne sonen bør
derfor begrenses og være godt tilpasset den
øvrige treningen. En slik økt bør medføre lett
restitusjonstrening påfølgende dag.
Nivå 3: (Aerob terskeltrening)
Intensiv trening med puls på ca. 80–87 %
av maksimal hjertefrekvens og normalt 90-105% av
terskelwatt. . Trening i
intensitetssone 3 krever konsentrasjon, og en
vil føle gradvis økende tretthet.
Intensitetssone 3 er høyeste intensitetssone
uten opphopning av melkesyre og kan derfor kunne
karakteriseres som konkurranseintensitet i
utholdenhetsidretter. Ved trening på dette
nivået oppnås:
- Bedret utholdenhet
- Forhøyet anaerob terskel
Trening i denne sonen kan med fordel
varieres i økter med varighet fra
20-60 minutter. En 60 minutters økt i øvre del
av intensitetssone 3 vil gi en god indikasjon på
utøverens terskelwatt.
Gi ikke opp dersom du fornemmer at du ikke
klarer å holde deg innenfor sone 3 gjennom hele
økten. Denne intensitetssonen kjennetegnes
nettopp ved at hjernen fremmer særdeles
velbegrunnet argumentasjon om hvorfor du i
stedet bør gå av sykkelen og ta en hvil på
sofaen. Sett deg derfor et rimelig mål for økten
(tid og intensitetsnivå - lavt eller høyt i
sonen) og forbann deg på at du skal nå det.
Trening i denne sonen kan også gjennomføres
med intervaller. Eksempelvis med 4 intervaller a
5-10 minutter avhengig av intensitet med 2-3
minutters lett normaltråkk imellom øktene.
En treningsøkt i intensitetssone 3 krever
restitusjon. Treningsmengden i denne sonen bør
derfor begrenses og være godt tilpasset den
øvrige treningen. En tøff økt bør medføre
treningsfri eller eventuelt bare en lett
restitusjonstrening påfølgende dag.
Nivå 4: (Anaerob terskeltrening)
Høyintensiv trening med puls på over 87% av
maksimal hjertefrekvens og over 105% av
terskelwatt. . Trening i
intensitetssone 4 er svært anstrengende og
slaggstoffer (melkesyre) hoper seg raskt opp i muskelaturen. Ved trening på dette nivået
oppnås:
- Bedret anaerob utholdenhet (fysisk/mentalt)
- Forhøyet anaerob terskel
- Formfrembringelse
Trening i denne sonen bør gjennomføres som
variert intervalltrening. Eksempelvis med 4
intervaller a 10 sek - 4 minutter avhengig av
intensitet med 2-3 minutters lett normaltråkk
imellom øktene. Gi ikke opp dersom du fornemmer
at du ikke klarer å holde deg innenfor sone 4
gjennom hele økten. Denne intensitetssonen
kjennetegnes nettopp ved at hjernen er helt
sikker på at du er best tjent med å gå av
sykkelen og ta en hvil på sofaen. Sett deg
derfor et rimelig mål for økten (tid og
intensitetsnivå - lavt eller høyt i sonen) og
forbann deg på at du skal nå det.
En treningsøkt i intensitetssone 4 krever
lang restitusjon. Treningsmengden i denne sonen
bør derfor begrenses og være tilpasset den
øvrige treningen. En slik økt bør
medføre treningsfri eller eventuelt bare lettere
restitusjonstrening de påfølgende 2 dager.
Watt & Puls
Wattrening er gøy, motiverende og nyttig.
Her er en tabell som gir en oversikt over
normale wattnivåer innenfor de ulike
intensitetssonene ved et knippe ulike
makspulsnivåer. Merk likevel at forholdet
mellom watt og puls er en individuell faktor.
Eksempel: Makspuls: 180/190/200,
Terskelwatt: 250/275/300
|
Sone: |
Puls:(180) |
Puls:(190) |
Puls:(200) |
Watt: (250) |
Watt: (275) |
Watt: (300) |
|
1 |
99 - 117
(108) |
105 - 124 (115) |
110 - 130 (120) |
125 - 162 (143) |
138 - 179 (159) |
150 - 195 (173) |
|
2 |
117 - 144 (130) |
124 - 152 (138) |
130 - 160 (145) |
162 - 225 (194) |
179 - 248 (214) |
195 - 270 (233) |
|
3 |
144 - 157 (151) |
152 - 165 (159) |
160 - 174 (167) |
225 - 262 (244) |
248 - 289 (269) |
270 - 315 (293) |
|
4 |
157 - Maks |
165 - Maks |
174 - Maks |
262 - Maks |
289 - Maks |
315 - Maks |
|
| |
|
| |
|
|
| |
|
|