www.eiendomsinformasjon.no
alt om eiendom for
eiendomsutviklere
Refusjon
Plan- og bygningsloven er under revisjon. Ny plandel ble satt i kraft 01.07.2009, mens byggesaksdelen enda ikke er vedtatt med virkning. Nedenstående informasjon er basert på gjeldende lovgrunnlag.
Ved opparbeidelse og/eller omlegging av offentlig vei, samt vann- og avløpsanlegg kan grunneiere som drar fordel av tiltaket bli pålagt å dekke sin forholdsmessig del av opparbeidelsesutgiftene (Pbl. §46) . Størrelsen på hver enkelt grunneiers innbetaling avgjøres av kommunen. Private refusjonskrav er betinget av at tiltaket er pålagt i medhold av Plan- og bygningslovens § 67.
Før tiltaket blir påbegynt, skal tiltakshaver ha utarbeidet planer på kart og med kostnadsoverslag. Tiltakshaver skal på kart angi hvilke eiendommer som kan få nytte av anlegget. Tiltakshaver sender materialet til kommunen for godkjenning, med gjenpart til de berørte grunneiere eller festere. De berørte kan avgi uttalelse til kommunen innen 3 uker fra mottagelsen av materialet. Kommunen kan kreve innsendt bindende pristilbud for utføringen av tiltaket, eventuelt innhentet i anbudskonkurranse.
Krav om refusjon må være fremlagt for kommunen før arbeidene igangsettes. Anmodning om refusjonsbehandling skal oversendes kommunen vedlagt følgende underlagsdokumentasjon:
- Overslag over kostnader forbundet med gjennomføring av tiltaket
- Kartgrunnlag hvor tiltaket er inntegnet og målsatt
- Oppgave med oversikt over de antatt refusjonspliktige parter
- Kopi av oversendelsesbrev til de antatt refusjonspliktige parter. Rekommandert sending
Før kommunen treffer vedtak om foreløpig beregning av refusjon skal de økonomisk berørte få seg tilsendt til uttalelse et foreløpig refusjonskart som viser de refusjonspliktige areal hvor arealenes størrelse og utnytting er angitt. De skal også få tilsendt kostnadsoverslag, foreløpig oversikt over fordelingen på de refusjonspliktige areal og underrettes om adgangen til å kreve takst etter § 50. De berørte kan avgi uttalelse til kommunen innen 3 uker fra mottakelsen av materialet.
Når nødvendig underlagsmaterial foreligger og uttalelsesfristen er utløpt, skal kommunen snarest mulig treffe vedtak om hvilke areal som er refusjonspliktige, og eventuelt vedtak om hvilke fordelingsfaktorer som skal legges til grunn.
Når tiltaket er fullført, skal det settes opp regnskap med nødvendige legitimasjoner. Private refusjonskreditorer sender regnskapet med legitimasjoner til kommunen for kontroll. Kommunen skal snarest mulig foreta en foreløpig fastsetting av det beløp som kan kreves refundert, og en fordeling på det refusjonspliktige areal. Utkastet sendes de refusjonspliktige til uttalelse. Deretter treffes refusjonsvedtaket av kommunen. De vedtak i saken som er truffet etter § 53, er bindende for den som treffer refusjonsvedtaket. Vedtaket meddeles de berørte med opplysning om søksmålsfristen etter § 58.
Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 5 uker etter at refusjonsvedtaket er meddelt de refusjonspliktige. For areal som er refusjonspliktig etter § 49 nr. 1 annet og tredje punktum, forfaller refusjonsbeløpet likevel ikke før deling eller bygging blir gjennomført. Dersom eieren (festeren) ønsker det, kan et refusjonsbeløp som det offentlige har krav på, betales over høyst 5 år i årlige terminer med 10% rente pr. år av det beløp som til enhver tid står tilbake. Kongen kan fastsette en høyere eller lavere rente enn den som er fastsatt i foregående setning. Dersom arealet som følge av midlertidig byggeforbud eller av annen særlig grunn som ikke skyldes de refusjonspliktiges forhold, for tiden ikke kan nyttes på den måte refusjonsplikten forutsetter, kan refusjonsbeløpet, eventuelt vedkommende del av det, først kreves betalt når adgangen til slik utnytting inntrer. Fra forfallstidspunktet plikter refusjonsdebitor å betale den til en hver tid gjeldende forsinkelsesrente. Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. gjelder tilsvarende. Refusjonsbeløp som har utsatt forfall skal indeksreguleres etter konsumprisindeksen fra det er meddelt de refusjonspliktige og til forfall.
Den som eier det refusjonspliktige areal når refusjonsvedtaket treffes, er ansvarlig for betaling. Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i det refusjonspliktige areal eller, dersom arealet ikke er utskilt ved delingsforretning, den eiendom arealet er en del av. Refusjonskravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Hvor grunnen er bortfestet, er festeren med mindre annet er avtalt, ansvarlig for betalingen dersom grunnen er bortfestet ved arvefeste eller for så lang tid at det minst er 30 år igjen av festetiden etter at kravet eller noen del av det er forfalt. Det samme gjelder dersom festeren etter avtalen har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtalen forlenges, blir minst 30 år.
Søksmål for å prøve lovligheten av refusjonsvedtaket må anlegges innen 2 måneder fra det er meddelt. Det kan ikke gis oppreisning for fristoversittelse. Berørte grunneiere som ikke er gjort til parter gjennom stevning, skal varsles av retten og gis en frist på 3 uker til å melde seg som part. Blir refusjonsvedtaket kjent ugyldig, skal det oppheves i sin helhet og henvises til ny behandling i kommunen.
Grunneier som mener at hans areal ikke kan
bebygges på en økonomisk forsvarlig måte hvis det skal
belastes med den pålagte refusjon, kan kreve at tiltakshaver
innløser arealet. Kravet må framsettes innen 3 måneder fra
mottaking av det endelige refusjonskravet. Tiltakshaver
plikter å påstevne skjønn for å fastsette innløsningssummen.
Svein Roar Holt
20.01.2000