|


|
|
Delingssaker reguleres av delingsloven, plan- og
bygningsloven og jordskifteloven. Vi håper nedenstående
sammendrag gir deg en god oversikt over de styrende parametre.
Med deling av eiendom menes at del
av eksisterende grunneiendom
skilles ut som frittstående parsell med
eget bruksnummer.
Den nye parsellen kan på lik linje med annen grunneiendom
selges (overskjøtes) og/eller
beheftes (pantsettes).
Dersom man ønsker å fradele en
parsell fra en eksiterende grunneiendom, må det søkes om
deling. Slike saker har som oftest en to- trinnsbehandling-
først etter plan- og bygningsloven, og deretter etter
delingsloven (og i enkelte tilfeller jordskifteloven). Det er plan- og bygningslovens
bestemmelser som avgjør om det er grunnlag for å
gjennomføre/tillate delingen. Delingsloven setter krav til
søknaden og gjennomføringen av delingstillatelsen.
Søknaden
Eiendommens eier, eller annen part med fullmakt fra
hjemmelshaver kan søke om tillatelse til deling av eiendom.
Søknaden skal som hovedregel bestå av søknadsskjema (lokalt
skjema), kvittering for nabovarsling og kartmateriell som
viser eksisterende- og omsøkt situasjon.
En tomtedeling må tilfredsstille alle krav til byggetomt
som er angitt i
pbl. Her oppstilles m.a.
krav til avkjørsel; tilknytning av vann- og avløp;
byggegrunn; miljøforhold; og de ubebygde deler av tomta. I
tillegg må det påses at delingen ikke skaper forhold som
kommer i strid med byggesaksbestemmelsene; vedtatte
arealplaner; eller lokale vedtekter. I forhold til
parsellens bebyggelighet, vil tilknytningsmulighetene for
vei, vann og avløp være vesentlige. Søknaden må derfor
redegjøre for disse forhold. Atkomstrett over naboeiendom
skal dokumenteres dersom slik rett foreligger. Ønsket
avkjørselspunkt fra offentlig kjørevei må angis på
søknadskartet - f.eks. med en pil. Tilkoplingspunkt for
vann- og avløpsledninger må også avmerkes.
Hvis søknaden ikke oppfyller ovennevnte
bestemmelser betinger deletillatelse en dispensasjon.
Plan- og bygningsloven stiller krav om særlige
grunner for slik dispensasjon. Det er søkers oppgave å gi
eller innhente de opplysninger som myndighetene skal bygge
sin dispensasjonsavgjørelse på.
Trinn 1
Søknaden vurderes opp mot
gjeldende planer og krav i plan- og bygningsloven. Søknaden
kan bare godkjennes dersom delingen ikke medfører strid med
gjeldende reguleringsplaner/bebyggelsesplaner eller krav i
loven om tilfredsstillende veg, vann, avløp, utearealer og
hensiktsmessig størrelse og form. Er søknaden i strid med
gjeldende plan (reguleringsplan, kommuneplanens arealdel),
må søknaden behandles som en dispensasjonssak etter plan- og
bygningsloven. Dersom det foreligger en særlig grunn,
kan dispensasjon innvilges.
Trinn 2
Etter at delingstillatelse
foreligger, avholdes det kart- og delingsforretning før det
til slutt produseres et målebrev for den nye eiendommen. Den
nye eiendommen er da gitt et eget gårds- og bruksnr.,
eventuelt også festenr. Bestyreren av delingsforretningen
påser at nye grenser stikkes ut i marka i samsvar med
kommunens tillatelse. Bestyreren kan samtykke i mindre avvik
fra det kart som tillatelsen knytter seg til, for å gi den
nye eiendomsdelen en form som er hensiktsmessig ut fra
forholdene i terrenget.
Kommunen skal tinglyse målebrev, midlertidig forretning og
registreringsbrev, som er nødvendig for å opprette
registerenheten i grunnboken, snarest mulig og senest når
klagefrister er utløpt.
Grensejustering/ Makeskifte
Med grensejustering/makeskifte menes at
to grunneiendommer får justert eiendomsgrensen som skiller disse.
Eiendommenes
eiere, eller annen part med fullmakt fra hjemmelshavere kan
søke om tillatelse til grensejustering.
Mellom
naboeiendommer kan det foretas små justeringer av
eiendomsgrensene. De berørte partene må da være enige om at
slik justering skal foretas. Søknad om grensejustering
behandles etter delingsloven. Men, dersom gjennomføring av
justering kan vises seg å medføre konflikt med
reguleringsmessige forhold, må justeringen godkjennes av
kommunen før den blir gjennomført. Partene i justeringssaken
skal i så fall varsles, jf. lovens § 1-3 og forskriftenes
4.2 og 4.3, og gis en frist på to uker etter at varslet er
sendt til å uttale seg.
Dersom søknaden blir godkjent avholdes det en
kartforretning. Kommunen varsler alle berørte parter
(rekvirent og naboer) om når forretningen skal avholdes. Ved
forretningen avklares eksisterende grenser samt de nye
grensene som avmerkes. Deretter utarbeides det reviderte
målebrev som viser de nye grensene. Målebrevet blir tinglyst
og sendt rekvirent.
Sammenføyning av eiendom
Med sammenføyning av eiendom menes at
to, eller flere eiendommer slås sammen til en grunneiendom
med felles enhetsbetegnelse.
Flere eiendommer som har samme
eier og brukes som en enhet kan sammenføyes til en eiendom
og gis ett bruksnummer. Den sammenføyde eiendommen skal som
hovedregel ende opp som ett- større sammenhengende areal.
Det forutsettes at parsellene har de samme økonomiske
heftelsene eller at de er frie for heftelser.
Krav om sammenføying rettes til tinglysingsmyndigheten. Med
kravet skal følge attest fra kommunen om at betingelsene for
sammenføying etter første ledd foreligger. Skjer
sammenføying i forbindelse med jordskifte, kan slik attest
gis av jordskiftedommeren. Kommunen bestemmer betegnelsen på
den nye enheten.
Når sammenføying er foretatt, jfr. lovens § 4-3, utstedes
det ett målebrev som viser eiendommens grenser etter
sammenføyingen. Parsellenes grenser skal legges inn på
målebrevet dersom disse grensene lar seg påvise uten
vesentlige problemer. Arealet på enkeltparsellene skal angis
på målebrevet dersom det enkelt kan beregnes.
Svein Roar Holt
18.05.2005
|
|