|


Brundtlandkommisjonen:
Bærekraftig
utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å
redusere mulighetene for fremtidens generasjoner til å tilfredsstille
sine behov.

European Commision:
shift freight
transport from the road to sea, rail and inland
waterways.This means fewer trucks on the road
and thus less congestion, less pollution, and
more reliable and efficient transport of goods.

Kristin Halvorsen:
Vi må utvikle ny teknologi og legge om
energiforbruket. Vi må planlegge klimavennlig
arealbruk. Vi må bygge annerledes og mer
energieffektivt enn før. Vi må legge om
transportmønstre for folk og for gods. Vi har
det rett og slett travelt.

Erik Solheim:
Budsjettet for 2009 innebærer en kraftig økt
satsing på jernbane. Og en har helt rett i at de aller største
klimagevinstene nok er i å få mer gods over på jernbane
|
|
Miljøutfordringene vi i dag står ovenfor vitner
om at mye må gjøres annerledes fremover.
Innenfor vårt område er det først og fremst
transportarbeidet og miljøkonsekvensene av dette som må fokuseres på og reduseres.
For at vi sammen skal kunne klare dette må
tiltak for å fremme bærekraftig
arealutvikling vurderes på alle
nivåer i plan- og byggesaksprosessen. Denne
temasiden er vårt lille bidrag i den anledning.
Transportformer:
Transportformene kan
stort sett kategoriseres i følgende:
- Fly
- Jernbane
- Lastebåt
- Lastebil
- Personbil
- Buss
- Bybane, T-bane, Trikk
- Gang. og sykkeltrafikk
Ved siden av å medvirke til utvikling av
mer miljøvennlige transportformer vil
økt benyttelse av de mest miljøvennlige
transportformen være et suksesskriterie
for oppnåelse av en mer bærekraftig
arealutvikling.
Det følger av dette at byplanlegging og
den generelle arealutviklingen må basere
seg på et transportsystem med
lastebåt , jernbane, buss
og ulike skinnegående kollektivmidler
som bærebjelker.
Transportbehov:
Transportbehovet kan stort sett
kategoriseres i følgende:
- Råvaretransport fra kilde til foredler
- Varetransport fra kilde/foredler til
utsalgssted
- Varetransport fra utsalgssted til
forbruker
- Transport fra forbruker til
resirkulering/deponering
- Persontransport
Ved siden av å medvirke til å holde
forbruket nede vil reduksjon av
transportavstanden være et
suksesskriterie. Det følger av dette at
(rå)varene bør forbrukes nærmest mulig
funn-, foredlings-, og
utsalgssted. I et globalt marked er
dette lettere sagt enn gjort. Likevel
bør det kunne være mulig å gjøre grep
som bidrar til reduksjon.
Råvaretransport fra kilde til foredler
Det er ikke lenger slik at
lokalbefolkningen i et råvaredistrikt er
den naturlige foredler. Tvert i mot
transporteres store mengder råvarer
enorme avstander for å kunne dra nytte
av rimelig arbeidskraft. Det bør legges
til rette for at råvaretransport i
størst mulig grad gjennomføres med
lastebåt og jernbane. Havn og/eller
jernbanetilknytning er en forutsetning
for dette.
Varetransport fra kilde/foredler til
utsalgssted
Det er ikke lenger slik at fisk er
for kystboere og at diamanter er for
sørafrikanere. Alt skal nå være
tilgjengelig for alle, hvilket skaper et enormt transportbehov.
Det bør legges til rette for at
varetransport i størst mulig grad
gjennomføres med lastebåt og jernbane.
Havn og/eller jernbanetilknytning er en
forutsetning for dette.
Varetransport fra utsalgssted til
forbruker
Hest og
kjerre er ikke lenger det naturlige
transportmiddelet når varen og/eller
varemengden utelukker menneskelig
bærekraft. Personbilen har således blitt det
selvfølgelige transportmiddelet. Ved
siden av å tilrettelegge for økt bruk av
miljøvennlige personbilalternativer vil samlokalisering
og kollektiv hjemtransport være
formålstjenelige virkemidler. For de
"småhandlende" (bæreposehandel) må det
legges til rette for kollektive
transportmidler og formålstjenlig
lokalisering med hensyn til annet
persontransportbehov. (Til og fra arbeid
etc.)
Transport fra forbruker til
resirkulering/deponering
Syv milliarder forbrukere skaper
enorme mengder avfall. "Share or recycle
your shit"-mentaliteten er miljøvennlig
nok, men mengde og transportbehov skaper
likevel utfordringer. Det bør
tilrettelegges for bruk av miljøvennlige
transportformer samtidig som samlokalisering
og kollektivtransport vil være formålstjenelige
virkemidler.
Persontransport
Bosettingsmønster, lokalisering av
arbeidsplass, innkjøp, henting i
barnehage og skole har gjort personbilen
til et naturlig familiemedlem. Dette
fordi tilfredsstillende alternativ
mangler, eller fremstår som upraktisk
og tidkrevende. Ved siden av å
tilrettelegge for økt bruk av
miljøvennlige personbilalternativer
må det legges til rette for et
bedre nettverk av kollektive
transportmidler. Arealplanleggingen må dessuten
utføres på en slik måte at det bidrar
til å redusere det
totale transportbehovet.
Det bør dessuten selvfølgelig
tilrettelegges for at persontransporten
i størst mulig grad kan gjennomføres til
fots eller med sykkel etc.
Suksesskriterier for bærekraftig arealutvikling:
»
Areal- og transportkrevende
virksomheter må ut av byen slik
at det igjen kan skapes plass og
miljø for boligbyen.
»
Boligbyen skapes ved
arealplanlegging som
tilrettelegger for at bolig,
arbeidsplass, service- og
rekreasjonstilbud kan
samlokaliseres.
»
Kollektive transporttilbud må
etableres på en slik måte at
personbilen i størst mulig grad
overflødiggjøres.
»
Boligbyen defineres med
sentrumssone/r for
samlokalisering av byfunksjoner
som i sum skal representere vårt
viktigste offentlige rom.
»
Boligbyen etableres med gode
rekreasjonsområder og et godt
tilrettelagt gang- og
sykkelveinett
Vi mener at:
1.
Jernbanen må som vårt sikreste og mest
miljøvennlige transportmiddel satses på som
primærtransportform for (rå)varetransport. Krav
knyttet til dette vil gi kundegrunnlag som forsvarer
nødvendige investeringer.
2.
Jernbanen må som vårt sikreste og mest
miljøvennlige transportmiddel satses på som
primærtransportform for nasjonal og regional
persontransport. Krav jfr. pkt.1 forsvarer
nødvendige investeringer.
3.
Buss og andre kollektive transportformer må
satses på som primærtransportform i byer og
tettsteder. Høy arealutnyttelse,
samlokalisering og kombinasjonsformål vil gi
kundegrunnlag som forsvarer nødvendige
investeringer.
4.
Personbilen er kommet for å bli fordi den gir
fleksibilitet som ikke alltid kan erstattes av
andre transportformer. Den totale bruken av
personbil som transportform er omvendt
proporsjonal med suksess iht. pkt. 1-3. Det må
satses på og tilrettelegges for økt bruk av
EL-bil.
5.
Vårt største transportbehov akkumuleres fra
reiser mellom bosted og arbeidsplass. Dette
transportbehovet må reduseres, og boligbyen må
derfor gjenskapes. Areal- og transportkrevende
virksomheter etc. som ikke er forenlig med gode
byboligmiljøer må derfor vike plassen for
byfunksjoner som boliger, kontorer, sentrums- og
rekreasjonsområder etc. |
|
Transportform: |
Kostnads
indeks:
 |
Dødsfalls
indeks:
 |
CO2
indeks:
 |
|
Lastebåt |
0,76 |
14,3 |
0,26 |
|
Lastebil |
2,19 |
5,6 |
0,21 |
|
Fly |
4,67 |
7,8 |
0,25 |
|
Jernbane - v |
1,72 |
3,5 |
0,01 |
|
Jernbane - p |
5,27 |
3,5 |
0,01 |
|
Personbil |
3,40 |
5,6 |
0,13 |
|
Buss |
5,86 |
5,6 |
0,10 |
|
SINTEF - |
2004 |
|
|
|
 |
|
Lastebåt
og jernbane er den mest
miljøvennlige og mest
kostnadseffektive
transportmetoden for (rå)varetransport.
Jernbanetransport har dessuten
lavest dødsfallinndeks.
Personbil er den klart mest
kostnadseffektive
transportmetoden for
persontransport. Med
dagens bilpark og fartsgrenser/
reisebelastning kjennetegnes
likevel personbilen med høyt
klimagassutslipp og relativt høy
dødsfallsindeks.
Bybane, trikk og buss er gode og
miljøvennlige alternativer
som derfor må etableres for
lokal persontransport i byer
og tettsteder.
(Rå)vare transport med
lastebil bør kun finne
sted når jernbanetransport
ikke er noe alternativ.
Indistri-, lager-, og
logistikkenheter samt øvrige
areal- og transportkrevende
virksomheter bør
samlokaliseres ved
jernbaneterminal og
stamvegnett.
|
|

|
- Se egen temaside om
sentrumsdebatten
her. |
|
 |
|
Boligbyen ! |
Temarelatert oppslagsverk
finner du
her. |
|
| |
|
|
| |
|
|