www.eiendomsinformasjon.no
alt om eiendom for eiendomsutviklere

 
 


   Bærekraftig arealutvikling i transportsammenheng

 


tilbake

Arico AS

Brundtlandkommisjonen: Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller  dagens behov uten å redusere mulighetene for fremtidens generasjoner til å tilfredsstille sine behov.

Jernbanealliansen - logo

European Commision:
shift freight transport from the road to sea, rail and inland waterways.This means fewer trucks on the road and thus less congestion, less pollution, and more reliable and efficient transport of goods.




Kristin Halvorsen:
Vi må utvikle ny teknologi og legge om energiforbruket. Vi må planlegge klimavennlig arealbruk. Vi må bygge annerledes og mer energieffektivt enn før. Vi må legge om transportmønstre for folk og for gods. Vi har det rett og slett travelt.




Erik Solheim:
Budsjettet for 2009 innebærer en kraftig økt satsing på jernbane. Og en har helt rett i at de aller største klimagevinstene nok er i å få mer gods over på jernbane

 
Miljøutfordringene vi i dag står ovenfor vitner om at mye må gjøres annerledes fremover. Innenfor vårt område er det først og fremst transportarbeidet og miljøkonsekvensene av dette som må fokuseres på og reduseres. For at vi sammen skal kunne klare dette må tiltak for å fremme bærekraftig arealutvikling  vurderes på alle nivåer i plan- og byggesaksprosessen. Denne temasiden er vårt lille bidrag i den anledning.
 
Transportformer:
Transportformene kan stort sett kategoriseres i følgende:
- Fly
- Jernbane
- Lastebåt
- Lastebil
- Personbil
- Buss
- Bybane, T-bane, Trikk
- Gang. og sykkeltrafikk

Ved siden av å medvirke til utvikling av mer miljøvennlige transportformer vil økt benyttelse av de mest miljøvennlige transportformen være et suksesskriterie for oppnåelse av en mer bærekraftig arealutvikling. Det følger av dette at byplanlegging og den generelle arealutviklingen må basere seg på et transportsystem med lastebåt , jernbane, buss og ulike skinnegående kollektivmidler som bærebjelker.

Transportbehov:
Transportbehovet kan stort sett kategoriseres i følgende:
- Råvaretransport fra kilde til foredler
- Varetransport fra kilde/foredler til utsalgssted
- Varetransport fra utsalgssted til forbruker
- Transport fra forbruker til resirkulering/deponering
- Persontransport

Ved siden av å medvirke til å holde forbruket nede vil reduksjon av transportavstanden være et suksesskriterie. Det følger av dette at (rå)varene bør forbrukes nærmest mulig funn-,  foredlings-, og utsalgssted. I et globalt marked er dette lettere sagt enn gjort. Likevel bør det kunne være mulig å gjøre grep som bidrar til reduksjon.

Råvaretransport fra kilde til foredler
Det er ikke lenger slik at lokalbefolkningen i et råvaredistrikt er den naturlige foredler. Tvert i mot transporteres store mengder råvarer enorme avstander for å kunne dra nytte av rimelig arbeidskraft. Det bør legges til rette for at råvaretransport i størst mulig grad gjennomføres med lastebåt og jernbane. Havn og/eller jernbanetilknytning er en forutsetning for dette.

Varetransport fra kilde/foredler til utsalgssted
Det er ikke lenger slik at fisk er for kystboere og at diamanter er for sørafrikanere. Alt skal nå være tilgjengelig for alle, hvilket skaper et enormt transportbehov. Det bør legges til rette for at varetransport i størst mulig grad gjennomføres med lastebåt og jernbane. Havn og/eller jernbanetilknytning er en forutsetning for dette.

Varetransport fra utsalgssted til forbruker
Hest og kjerre er ikke lenger det naturlige transportmiddelet når varen og/eller varemengden utelukker menneskelig bærekraft. Personbilen har således blitt det selvfølgelige transportmiddelet. Ved siden av å tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige personbilalternativer vil samlokalisering og kollektiv hjemtransport være formålstjenelige virkemidler. For de "småhandlende" (bæreposehandel) må det  legges til rette for kollektive transportmidler og formålstjenlig lokalisering med hensyn til annet persontransportbehov. (Til og fra arbeid etc.)

Transport fra forbruker til resirkulering/deponering
Syv milliarder forbrukere skaper enorme mengder avfall. "Share or recycle your shit"-mentaliteten er miljøvennlig nok, men mengde og transportbehov skaper likevel utfordringer. Det bør tilrettelegges for bruk av miljøvennlige transportformer samtidig som samlokalisering og kollektivtransport vil være formålstjenelige virkemidler.

Persontransport
Bosettingsmønster, lokalisering av arbeidsplass, innkjøp, henting i barnehage og skole har gjort personbilen til et naturlig familiemedlem. Dette fordi tilfredsstillende alternativ mangler, eller fremstår som upraktisk og tidkrevende. Ved siden av å tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige personbilalternativer  må det  legges til rette for et bedre nettverk av kollektive transportmidler. Arealplanleggingen må dessuten utføres på en slik måte at det bidrar til å redusere det totale transportbehovet.

Det bør dessuten selvfølgelig tilrettelegges for at persontransporten i størst mulig grad kan gjennomføres til fots eller med sykkel etc.


Suksesskriterier for bærekraftig arealutvikling:
» Areal- og transportkrevende virksomheter må ut av byen slik at det igjen kan skapes plass og miljø for boligbyen.

» Boligbyen skapes ved arealplanlegging som tilrettelegger for at bolig, arbeidsplass, service- og rekreasjonstilbud kan samlokaliseres.

» Kollektive transporttilbud må etableres på en slik måte at personbilen i størst mulig grad overflødiggjøres.

» Boligbyen defineres med sentrumssone/r for samlokalisering av byfunksjoner som i sum skal representere vårt viktigste offentlige rom.

» Boligbyen etableres med gode rekreasjonsområder og et godt tilrettelagt gang- og sykkelveinett


Vi mener at:
1.
Jernbanen må som vårt sikreste og mest miljøvennlige transportmiddel satses på som primærtransportform for (rå)varetransport. Krav knyttet til dette vil gi kundegrunnlag som forsvarer  nødvendige investeringer.

2.
Jernbanen må som vårt sikreste og mest miljøvennlige transportmiddel satses på som primærtransportform for nasjonal og regional persontransport.  Krav jfr. pkt.1 forsvarer  nødvendige investeringer.

3.
Buss og andre kollektive transportformer må satses på som primærtransportform i byer og tettsteder.  Høy arealutnyttelse, samlokalisering og kombinasjonsformål vil gi kundegrunnlag som forsvarer  nødvendige investeringer.

4.
Personbilen er kommet for å bli fordi den gir fleksibilitet som ikke alltid kan erstattes av andre transportformer. Den totale bruken av personbil som transportform er omvendt proporsjonal med suksess iht. pkt. 1-3. Det må satses på og tilrettelegges for økt bruk av EL-bil.

5.
Vårt største transportbehov akkumuleres fra reiser mellom bosted og arbeidsplass. Dette transportbehovet må reduseres, og boligbyen må derfor gjenskapes. Areal- og transportkrevende virksomheter etc. som ikke er forenlig med gode byboligmiljøer må derfor vike plassen for byfunksjoner som boliger, kontorer, sentrums- og rekreasjonsområder etc.
Transportform: Kostnads
indeks:   
Dødsfalls
indeks:    
CO2
indeks:  
Lastebåt 0,76 14,3 0,26
Lastebil 2,19 5,6 0,21
Fly 4,67 7,8 0,25
Jernbane - v 1,72 3,5 0,01
Jernbane - p 5,27 3,5 0,01
Personbil 3,40 5,6 0,13
Buss 5,86 5,6 0,10

SINTEF -

2004    

Lastebåt og jernbane er den mest miljøvennlige og mest kostnadseffektive transportmetoden for (rå)varetransport. Jernbanetransport har dessuten lavest dødsfallinndeks.

Personbil er den klart mest kostnadseffektive transportmetoden for persontransport.  Med dagens bilpark og fartsgrenser/ reisebelastning kjennetegnes likevel personbilen med høyt klimagassutslipp og relativt høy dødsfallsindeks.

Bybane, trikk og buss  er gode og miljøvennlige alternativer som derfor må etableres for lokal persontransport i byer og tettsteder.

(Rå)vare transport med lastebil  bør kun finne sted når jernbanetransport ikke er noe alternativ.

Indistri-, lager-, og logistikkenheter samt øvrige areal- og transportkrevende  virksomheter bør samlokaliseres ved jernbaneterminal og stamvegnett.



 



- Se egen temaside om sentrumsdebatten her.

Boligbyen !

Temarelatert oppslagsverk finner du her.